Verden i dag — Lørdag 2. mai 2026

Sikkerhetsbildet dominerer denne lørdagen. USAs beslutning om å trekke 5 000 soldater ut av Tyskland er ukens tyngste nyhet — og den som strekker seg lengst inn i fremtiden. NATO forsøker å forstå hva som faktisk skjer, europeiske allierte forbereder seg på å bære mer av byrden selv, og Kongressen er urolig på tvers av partigrensene. I bakgrunnen fortsetter den fastlåste diplomatiske prosessen rundt Iran-krigen, der Trump sier han ikke er «fornøyd» med Teherans siste forslag. Hjemme i Norge har FrP en ubehagelig helg: en rådgiver ble tatt opp i skjult lydopptak med rasistiske uttalelser kvelden før partiets landsmøte. Til slutt, og kjærkomment: Johannes Høsflot Klæbo er klar for en ny sesong på landslaget — og VM i Falun.

USA trekker 5 000 soldater ut av Tyskland — NATO ber om forklaring

Kilder: Dagbladet, NYT World, Guardian World.

Det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon bekreftet fredag at forsvarsminister Pete Hegseth har beordret tilbaketrekning av 5 000 soldater fra Tyskland. Uttrekkingen skal gjennomføres i løpet av de neste seks til tolv månedene. Det er den konkrete konsekvensen av en diplomatisk murring som har vart i uker — og den sender sjokkbølger gjennom NATO-alliansen.

Bakgrunnen

Den direkte gnisningen begynte da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz åpent kritiserte Trumps krig mot Iran. Merz sa at USA ble «ydmyket» av iranske ledere, og at Washington manglet en «overbevisende strategi». Trump svarte kontant. På sin plattform Truth Social anklaget han Merz for å blande seg inn i USAs sikkerhetspolitikk og for å ikke ha bidratt til å avslutte krigen mellom Russland og Ukraina.

— Tysklands forbundskansler bør bruke mer tid på å fikse sitt ødelagte land, og mindre tid på å blande seg inn i arbeidet til dem som kvitter seg med atomtrusselen fra Iran, skrev Trump.

Det er ikke første gang en amerikansk president truer med å redusere troppetilstedeværelsen i Europa. Men denne gangen har det gått fra retorikk til ordrer.

USA har rundt 40 militæranlegg i Tyskland og hadde ved inngangen til 2026 drøyt 36 000 aktive soldater i landet — ifølge tyske tall nærmere 40 000. Det er mer enn i noe annet land, med unntak av Japan. Pentagon sier at tilbaketrekkingen vil bringe det amerikanske troppetallet i Europa ned til det nivået det var på før Russland invaderte Ukraina i 2022.

Tilstedeværelsen i Tyskland er ikke bare symbolsk. Den amerikanske hæren har fem av sine ni garnisonsbaser i Europa der. Ramstein luftbase huser NATOs kommandostruktur, med personell fra Storbritannia, Canada, Frankrike og 21 andre allierte. US European Command, som koordinerer all amerikansk militæraktivitet på kontinentet — inkludert strømmen av våpen til Ukraina — har sitt hovedkvarter i Stuttgart. Det har også US Africa Command. Landstuhl Medical Center er det største amerikanske sykehuset utenfor USA og behandler soldater fra Europa, Midtøsten og Afrika.

Halvparten av alle amerikanske soldater stasjonert i Europa befinner seg i Tyskland. Det er ikke et arbitrært tall, men resultatet av årtier med alliansekonstruksjon.

NATO reagerer — og Kongressen er urolig

NATOs talsperson Allison Hart sa lørdag at alliansen «jobber med å forstå detaljene i USAs beslutning om troppedisposisjon i Tyskland». Formuleringen er diplomatisk, men signalet er tydelig: beslutningen ble tatt uten koordinering med de europeiske allierte.

— Denne justeringen understreker behovet for at Europa fortsetter å investere mer i forsvar og ta en større del av ansvaret for vår felles sikkerhet, sa Hart.

Innad i Trumps egen republikanske parti er det også motstand. Senator Roger Wicker og representanthusets Mike Rogers — lederne av forsvarsutvalgene i sine respektive kamre — publiserte lørdag en felles uttalelse.

— Vi er svært bekymret for beslutningen om å trekke tilbake en amerikansk brigade fra Tyskland, skrev de to republikanerne. De advarte om at en forhåndstidig reduksjon av amerikanske styrker i Europa «risikerer å undergrave avskrekkingen og sende feil signal til Vladimir Putin».

Wicker og Rogers pekte også på en formell begrensning: Kongressen vedtok i fjor at troppestyrken i Europa ikke må falle under 76 000. Per desember var det 68 000 fast stasjonerte soldater i Europa. En ytterligere reduksjon vil potensielt kollidere med dette vedtaket.

Den demokratiske senatoren Jack Reed, som sitter i forsvarskomiteen, gikk enda lengre.

— Presidenten bør umiddelbart stanse denne hensynsløse handlingen før han forårsaker irreversible konsekvenser for våre allianser og langsiktig nasjonal sikkerhet, sa Reed.

Forsker Bradley Bowman ved Foundation for Defense of Democracies understreket hva som faktisk er i spill.

— Tilstedeværelsen styrker ikke bare avskrekkingen mot ytterligere aggresjon fra Kreml, men tilrettelegger for den amerikanske militærmakten inn i Middelhavet, Midtøsten og Afrika, sa han.

Hva sier Europa?

Den tyske regjeringen valgte en dempet tone. En talsperson fra det tyske forsvarsdepartementet sa at tilbaketrekkingen var «forventet» og bekreftet «behovet for å styrke den europeiske pilaren i NATO». Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa at man diskuterer spørsmålet «tett og i en ånd av tillit i alle NATO-organer».

Merz selv har forsøkt å opprettholde en personlig relasjon med Trump til tross for uenigheten. I et intervju med Der Spiegel, publisert onsdag — altså dagen før Pentagon bekreftet tilbaketrekkingen — sa Merz: «Jeg fortalte Donald Trump hvorfor vi anser krigen mot Iran som feil. Jeg prøver likevel å opprettholde et godt personlig forhold til den amerikanske presidenten.»

«Så langt lykkes den innsatsen», la Merz til. Begivenhetene de påfølgende dagene svekket den vurderingen.

Merz tilbød for øvrig tyske minesveipere til å bidra med å åpne Hormuzstredet — men bare under forutsetning av en permanent våpenhvile og et FN- eller EU-mandat. Det var ikke nok for Washington.

Europeiske allierte frykter forsinkede våpenleveranser

Britiske Financial Times rapporterte fredag at Trump-administrasjonen hadde advart allierte — deriblant Storbritannia, Polen, Litauen og Estland — om lange forsinkelser i leveranser av bestilte amerikanske våpen. Forsvarsdepartementet prioriterer å fylle opp lagrene som ble tømt under Iran-krigen.

Samme dag godkjente det amerikanske utenriksdepartementet militærsalg for mer enn 8,6 milliarder dollar til Israel, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater.

Samlet tegner dette et tydelig bilde: USA dreier sin militære og logistiske oppmerksomhet bort fra Europa og mot Midtøsten.

Hva betyr det for Norge?

For Norge er dette en sak med direkte implikasjoner. Den norske sikkerhetsstrategien hviler tungt på NATO og den amerikanske kjernegardantien. Redusert amerikansk tilstedeværelse i Europa — kombinert med forsinkede våpenleveranser til allierte — øker presset på europeiske land om å bygge opp egne kapasiteter raskere.

Norge bruker i dag nær 3 prosent av BNP på forsvar og har forpliktet seg til videre økning. Men den lange rekken av nybygg og leveranser som norsk forsvar har bestilt fra amerikanske leverandører, kan nå komme i kø.

Det er dessuten verdt å merke seg det symbolske: at Trump bruker troppereduksjoner som pressmiddel mot allierte som kritiserer ham, er et mønster som ikke er begrenset til Tyskland. Trump truet samme uke med å gjøre det samme mot Spania og Italia. Ingen NATO-land er immune mot den type diplomatisk press.

Iran-forhandlingene: Trump «ikke fornøyd» — Pakistan bærer meldingene

Kilder: Guardian World.

Krigen mellom USA og Iran er formelt i våpenhvile, men fredsprosessen er fastlåst. Iran sendte torsdag kveld et nytt forslag til pakistanske meklere, som videreformidlet det til Washington. Donald Trump svarte med å si at han ikke var «fornøyd».

— Akkurat nå har vi samtaler på gang, de kommer ingen vei, sa Trump til journalister. Hans alternativer, sa han, var «enten å bombe dem bort eller inngå en avtale».

Bakgrunnen

Krigen startet 28. februar med et amerikansk-israelsk angrep på Iran. Etter noen uker ble det etablert en våpenhvile, men forhandlingene om en varig løsning har kommet i gjentatte stopp. Den mest dramatiske var da den iranske delegasjonen nektet å møte den amerikanske i Islamabad forrige helg — bare dager etter at et direkte møte i april hadde kommet nær en avtale, men endte med at USA brøt av forhandlingene. Washington sa Iran ikke gikk langt nok. Teheran sa USA forlot bordet.

Pakistan har spilt en sentral rolle gjennom hele prosessen. Islamabads militærsjef, feltmarskalk Asim Munir, tilbrakte tre dager i Teheran i april og møtte Irans ulike maktsentre. Statsminister Shehbaz Sharif har besøkt Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia. Pakistan har også fått Japan til å engasjere seg diplomatisk, og Pakistans utenriksminister har hatt samtaler med den britiske innenriksministeren Yvette Cooper.

Men rollen har endret seg. Fra å drive aktiv pendeldiplomati er Pakistan nå primært et brev-bud mellom to parter som ikke vil møtes direkte.

Hva er stridens kjerne?

Hormuzstredet er selve knuten. Begge sider blokkerer det i dag. Iran har foreslått å ta betalt for skipspassasje som del av en avtale. Trump sa denne uken at blokaden er «mer effektiv enn bombing». Irans øverste leder Mojtaba Khamenei hyllet et «nytt kapittel» for stredet — et signal om at Teheran ikke er villig til å gi opp dette maktmiddelet uten store motytelser.

På kjernefysisk side er det to konkrete uløste spørsmål: Iran må akseptere et midlertidig moratorium på uraniumberiking, og partene må bli enige om hva som skal skje med Irans eksisterende lager av høyanriket uran. Regionale diplomater sier at et moratorium på omtrent ti år kan være mulig — halvveis mellom partenes posisjoner. For uranlageret har det kommet forslag om å sende det til Russland, noe Trump og Putin diskuterte denne uken.

Det er imidlertid en annen komplikasjon: Trump sa offentlig at han er imot at Iran beriker uran selv til medisinske formål — en innrømmelse den iranske siden mener den amerikanske forhandlingsdelegasjonen allerede hadde akseptert i Islamabad. Den inkonsekvensen gjør det vanskelig for Teheran å stole på amerikanske løfter.

Kongressens tidsfrist — og Trumps avvisning

Etter krigsrettsloven fra Vietnam-æraen måtte Trump fredag søke Kongressen om autorisasjon til å fortsette militære operasjoner ut over 60 dager. Trump avviste dette. I et brev til Kongressen hevdet han at våpenhvilen i praksis hadde satt klokken på pause — en tolkning juridiske eksperter bestrider. Overfor journalister kalte Trump loven «grunnlovsstridig».

Det er ikke bare en prosedyresak. Dersom Kongressen aksepterer Trumps tolkning, legger det enda et lag med makt til presidentembetet i spørsmål om krig og fred.

Pakistans dilemma

For Pakistan er dette mer enn diplomati. Landets månedlige energiimportregning har nesten tredoblet seg siden krigen startet, fordi energistrømmene gjennom Hormuz er forstyrret. Pakistan er et av de fattigste landene som rammes direkte av krigen — og dermed et av de mest motiverte til å se den avsluttes.

— Diplomatikkens klokke har ikke stoppet, sa talspersonen for Pakistans utenriksdepartement, Tahir Andrabi.

Iran satser på at Trump vil ønske en løsning før sitt toppmøte med Kinas president Xi Jinping 14.–15. mai. Det er en mulig årsak til at Teheran har myket opp ett av sine krav: Iran dropper nå kravet om at USA løfter sin blokade som forutsetning for videre forhandlinger. Men noe møtepunkt er ennå ikke fastsatt.

Eskalering i Libanon

I det mer eksplosive Midtøsten-bildet: Israel gjennomførte nye luftangrep mot sør-Libanon lørdag. Libanons statlige nyhetsbyråer rapporterte om drepte i landsbyene Kfar Dajjal, Lwaizeh og Shoukin. Det israelske militæret sa det hadde angrepet over 50 Hizbollah-installasjoner og avskjært en rakett rettet mot israelske styrker i Sør-Libanon. Angrepene kompliserer ytterligere det allerede spente diplomatiske landskapet i regionen.

Andre nyheter

FrPs rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter» — personalsak opprettet (Aftenposten, Adresseavisen). Kvelden før FrPs landsmøte i Oslo satt partiets stortingsrådgiver Hårek Hansen på et utested i Oslo med partikolleger og TV 2-journalister. TV 2-journalistene presenterte seg som journalister. Samtalen tok en retning som fikk journalistene til å starte skjult lydopptak. Ifølge opptakene sa Hansen at «vellykkede hvite mennesker» burde få flere barn, og at pakistanere som har kommet til Norge, «helst ikke» bør få barn her. Begrunnelsen var at de er «målbart minusvarianter» — et statistisk uttrykk han brukte nedsettende om en folkegruppe. Hansen sa også at Vest-Europa «går til helvete uansett».

Da TV 2 kontaktet ham fredag for å varsle om opptakene, svarte Hansen skriftlig. Han kalte det han hadde sagt «grovt og preget av promille», og beskrev det som ment som «humor og barnslig provokasjon». Han sa at han ikke husket å ha sagt det, men nektet det ikke om det fantes lydopptak. «Jeg er virkelig ikke noen rasist, men ser at det er naturlig å tro det om meg,» skrev Hansen. «Det er vulgært og dumt fyllerør, som jeg virkelig tar avstand fra og som jeg må beklage på det sterkeste.»

FrPs generalsekretær Helge Fossum bekreftet lørdag at partiet oppretter personalsak mot Hansen. «Disse uttalelsene er helt uakseptable. Vi har nulltoleranse for denne type uttalelser,» sa Fossum. Verken stortingspolitikeren Simen Velle — som Hansen er personlig rådgiver for — eller partileder Sylvi Listhaug ville kommentere saken. Begge viste til at det er en personalsak som behandles administrativt. Det var partikollegaer til stede som reagerte på stedet og tok avstand fra uttalelsene. TV 2 publiserte lydopptakene på landsmøtedagen lørdag. Det er en sak som treffer FrP i en sårbar situasjon: partiet er i regjering og ønsker å fremstå som seriøst og styringsdyktig. Hansen er ikke en tilfeldig figur i periferien av partiet, men en ansatt i stortingsgruppen. Saken vil følge partiet ut landsmøtehelgen og trolig inn i neste uke.

To svenske tenåringer siktet for Økern-drapet (Adresseavisen). To svenske tenåringer mellom 15 og 18 år er pågrepet og siktet for drap og medvirkning til drap etter at en mann i 20-årene ble skutt og drept på Økern i Oslo søndag 26. april. De to ble pågrepet i Sverige etter at en mann i 20-årene ble skutt i Norrköping torsdag — en sak det svenske politiet etterforsker separat. Oslo-politiet bekreftet pågripelsene på en hasteinnkalt pressekonferanse lørdag.

Politiadvokat Anne Marie Hustad sa at norsk politi har innledet samarbeid med Sverige om utlevering, men at det er for tidlig å si når det vil skje. Hun utelukker ikke ytterligere pågripelser. Skytingen på Økern skjedde i nærheten av Lørenbanen, der det pågikk fotballkamper. Mange barn var vitner. Den skadede mannen fikk livreddende førstehjelp på stedet, men døde av skadene på sykehus.

Leder for felles enhet for etterretning og etterforskning, Frode Larsen, sa at etterforskningen hittil styrker hypotesen om at skytingen er et såkalt voldsoppdrag — altså vold bestilt over krypterte plattformer. Oslo-politiet og Kripos har advart mot denne praksisen en stund, og Larsen sa det kan «øke vold og medføre økte voldsspiraler». Offeret var ikke ukjent for politiet; han var blant de siktede etter en skyteepisode på Rommen i juni 2025. Bistandsadvokat Thor Bache-Wiig bekreftet at avdøde tilhørte et kriminelt miljø, men understreket at han i denne saken primært er et offer. Saken er et bilde på et trekk som nå preger norsk kriminalitet: grensekryssende kriminelle nettverk der oppdrag bestilles digitalt og utføres av unge, gjerne fra Sverige, mot mål i norske byer.

Trump vil øke tollen på europeiske biler til 25 prosent (E24). Donald Trump kunngjorde fredag på Truth Social at tollavgiften på biler og lastebiler fra EU vil bli hevet til 25 prosent allerede neste uke. Begrunnelsen er at EU etter Trumps mening ikke overholder den handelsavtalen de to partene inngikk tidligere. Han utdyper ikke hva avtalen er brutt på. Samtidig understreker Trump at europeiske bilprodusenter kan slippe unna tollen — dersom de flytter produksjonen til USA. «Det er fullt ut forstått og avtalt at hvis de produserer biler og lastebiler i fabrikker i USA, blir det INGEN TOLL,» skrev Trump.

Bakgrunnen er at Trump i fjor vår innførte 25 prosent toll på europeiske biler. Etter at USA og EU kom til enighet om en handelsavtale i sommer ble satsen satt ned til 15 prosent. Nå snur det igjen. Aksjen til bilgiganten Stellantis — som importerer Alfa Romeo, Fiat og Maserati til USA fra Europa — falt umiddelbart over 3 prosent etter Trumps post. Volkswagen, Mercedes-Benz og BMW har derimot monteringsfabrikker i USA og vil trolig rammes mildere. NHO er bekymret for norske underleverandører. Internasjonal direktør Petter Tollefsen påpeker at flere norske bedrifter leverer avanserte komponenter, materialer og teknologi til europeisk bilindustri. «Den europeiske bilindustrien er allerede under press. En ny toll-økning vil skape økt uforutsigbarhet både for bilindustrien og for norske underleverandører,» sier Tollefsen. Dette er ikke et isolert tiltak, men del av et mønster der Trump bruker tollen som politisk pressmiddel — denne gangen kombinert med kravet om at produksjonen flyttes til amerikansk jord.

Statnett stanser kraftreservasjoner i nord — næringslivet reagerer sterkt (E24). Statnett vil ikke lenger sette av kapasitet til nye, store industriprosjekter i strømnettet nord for Svartisen i Nordland. Beslutningen har skapt sterke reaksjoner fra næringsliv og politikk. Nordkraft-sjef Eirik Frantzen kaller det «en katastrofe». — Industrien begynner allerede å se seg om etter andre steder å etablere seg. De har hele verden som lekegrind, sier Frantzen. NHO-sjef Ole Erik Almlid er like direkte: — Det er forferdelig. Nå stopper alle nye prosjekter.

Statnett begrunner beslutningen med at nettkapasiteten er fullt utnyttet, og at de må sikre kraft til normal forbruksvekst og boliger — ikke bare til ny industri. Energiminister Terje Aasland svarte på et skriftlig spørsmål fra MDG med: «Når nettet er fullt, er det fullt.» Han peker på potensielle forsterkninger fra sør via Helgeland og Ofoten, og fra øst via Sverige, og sier arbeidet er «høyt prioritert».

Frantzen er uenig i Statnetts premisser. Han mener Nordland «bader i kraft» og eksporterer netto 8–12 terawattimer strøm hvert år. Han viser til at Statnett har reservert kraft til det han kaller «urealistiske hydrogen- og ammoniakkprosjekter» uten å stille vilkår — og samtidig sier nei til en fiskefôrfabrikk i Svolvær som trenger 15 megawatt og kan gi 80 arbeidsplasser. Riksrevisjonen kritiserte i fjor manglende nettkapasitet for å hemme omstillingen. NHO ønsker å halvere planleggingstiden, pålegge kommuner å utrede vindkraft og belønne dem bedre for kraftutbygging. Saken handler i bunn og grunn om hvem som skal prioriteres når nettet er fulgt — og om hvem som bærer de politiske kostnadene av at utbyggingstakten ikke har holdt følge med ambisjonene.

WHO godkjenner første malariamedisin for spedbarn (Guardian World). Verdens helseorganisasjon har gitt forhåndsgodkjenning til Coartem Baby — det første malariamidlet som er spesielt utviklet for spedbarn. Det er en historisk milepæl i kampen mot en sykdom som dreper hundretusenvis av barn hvert år. I 2024 døde 610 000 mennesker av malaria, og tre av fire av disse var barn under fem år i Afrika. I deler av Afrika er opptil 18 prosent av barn under seks måneder smittet av malaria — men det har til nå ikke fantes noen sikker behandling for de minste.

Coartem Baby inneholder to antimalariamidler, artemether og lumefantrine, og er utviklet av legemiddelselskapet Novartis og Medicines for Malaria Venture. Det kan brukes på spedbarn ned til to kilo, og kommer som søtsmakende tabletter i kirsebærsmak som kan løses opp i væske — også morsmelk. WHOs direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus sa: «I århundrer har malaria stjålet barn fra sine foreldre, og helse, velstand og håp fra samfunn. Men i dag er historien i ferd med å endres.» Novartis har sagt at de vil gjøre legemidlet tilgjengelig «på i stor grad ikke-kommersiell basis» i malariaendemiske regioner. WHO-godkjenningen åpner for innkjøp gjennom det offentlige helsesystemet i mange land i Afrika sør for Sahara. Ghana er allerede i gang med å ta preparatet i bruk.

Veiarbeid stenger gate i Trondheim i tre måneder (Adresseavisen). Veiarbeid i forbindelse med dårlige grunnforhold fører til at en gate i Trondheim stenges for buss- og biltrafikk i en periode på tre måneder. Detaljene i Adresseavisens sak er begrenset, men stengingen vil påvirke kollektivtilbudet i den berørte bydelen. Arbeid med infrastruktur i Trondheim sentrum er ikke uvanlig — byen er i kontinuerlig utvikling og har samtidig utfordrende grunnforhold flere steder, med gammel sjøbunn og kvikkleireforekomster som stiller krav til grundig forarbeid. For de to–tre månedene arbeidet varer, må busselskaper og bilistene i området planlegge for alternative ruter. Det anbefales å følge Atb og kommunens oppdateringer om trafikkavvikling underveis.

Trondheim: Befolkningsveksten bremser og antall døde ventes å stige (Adresseavisen). Befolkningsveksten i Trondheim er langt lavere enn den var tidligere. Statistikken viser dessuten en utvikling som ikke har funnet sted på over 20 år — antallet døde i byen ser ut til å øke. Bakgrunnen er sammensatt: en kombinasjon av lavere innflytting, redusert fødselstall og en aldrende befolkning. Trondheim har i en lang periode vært preget av sterk vekst, delvis drevet av studenter og tilflyttere. Når denne veksten avtar, stiller det nye krav til kommunens planlegging — fra sykehjems- og omsorgskapasitet til dimensjonering av skole og barnehage. At antall døde stiger for første gang på over to tiår er en demografisk markør som peker mot det mange norske kommuner allerede opplever: at alderskurven bøyer seg oppover, og at behovet for eldretjenester vil vokse i årene fremover. Trondheim er foreløpig bedre stilt enn mange mindre kommuner, men trenden er den samme.

Frp-rådgiverens uttalelser: kontekst og partipolitisk bakgrunn (Aftenposten, Adresseavisen). Saken om Hårek Hansen er dekket i et eget punkt ovenfor, men fortjener et tillegg om konteksten. Hansen er ikke en perifer figur — han er fast ansatt i Frps stortingsgruppe og rådgiver for stortingspolitiker Simen Velle. At saken ble kjent på selve landsmøtedagen er uheldig timing for et parti som ønsker å sette dagsordenen med politikk, ikke personkonflikter. Det er også verdt å merke seg reaksjonene fra partikollegaer som var til stede: de tok avstand på stedet. Det tyder på at Hansens synspunkter ikke er representative for de som var rundt ham. Frps generalsekretær var rask med å fastslå nulltoleranse. Likevel viser saken at grensen mellom privat snakk og offentlig ansvar er skarpt trukket — og at journalistikk kan dokumentere ytringer som ellers forblir lukkede.

Iran-krigen og våpenhvilediplomatiet: Hormuzsundet som slagmark (Guardian World). I forlengelsen av den store Iran-saken handler mye om det fysiske og symbolske brennpunktet: Hormuzstredet. Begge sider — USA og Iran — opprettholder sin blokade. Iran har foreslått å innføre avgifter for skipsfart gjennom stredet som del av en fremtidig avtale. Det amerikanske finansdepartementet (Treasury) advarte fredag om at rederiselskaper som betaler slike avgifter til Iran — inkludert veldedige bidrag til organisasjoner som Irans Røde Halvmåne — risikerer sanksjoner. Det er et signal om at Washington ikke godtar noen normalisering av iransk kontroll over stredet, selv i humanitær innpakning. For global shipping og energimarkeder er Hormuz kritisk: om lag en femtedel av verdens oljeeksport går gjennom det smale sundet. Langvarig blokade eller fortsatt spenning vil presse energiprisene. Pakistan, som selv er hardt rammet av økte energiimportkostnader, har størst interesse av en løsning. Men uten en klar bevegelse fra begge sider mot gjensidig opphevelse av blokadene, er utsiktene mørke.

Til slutt

Klæbo takker ja til landslaget — klar for VM i Falun

Johannes Høsflot Klæbo er klar for en ny sesong på det norske langrennslandslaget. Norges Skiforbund bekreftet det lørdag, og trønderen selv lot ingen tvil råde.

— Jeg er glad for at vi har kommet fram til en avtale som gir et godt grunnlag for satsingen og samarbeidet videre. Samtalene med Skiforbundet har vært konstruktive hele veien. Jeg opplever at vi har landet en avtale begge parter er fornøyde med, og jeg gleder meg til en ny periode på landslaget, sa Klæbo i en uttalelse.

Det er store ord, men de har dekning. Klæbo har de siste årene dominert langrennssporet på en måte som sjelden er sett. Gull i VM og OL er blitt like hyppige som pressekonferanser. Den oppmerksomheten har spredt seg langt utover det tradisjonelle langrennspublikummet — etter siste OL har han også fått et stadig voksende publikum i USA, der langrenn ellers er en nisjesport.

Langrennssjef Cathrine Instebø var tydelig lettet.

— Vi er veldig glade for å ha landet en ny avtale med Johannes. Gjennom åpne og løpende samtaler har vi hatt en god og felles forståelse for hverandres behov og ambisjoner. Avtalen gir et godt utgangspunkt for et videre samarbeid som ivaretar både landslagets behov og Johannes sin videre satsing, sa hun.

Innholdet i avtalen er foreløpig ikke offentliggjort, men Skiforbundet sier de vil komme med mer informasjon senere.

Klæbo har hatt et noe turbulent forhold til landslaget de siste par sesongene. I 2023/24 var han ute av laget og gjennomførte opplegget sitt på egen hånd. Deretter kom han tilbake på en toårsavtale som i stor grad ga ham selvstyre — inkludert valg av høydesamlinger. Den modellen fungerte. Nå er en ny avtale på plass til det som blir en av sesongenes høydepunkter: VM i Falun.

Det er heller ikke bare Klæbo som er tilbake i landslagsfolden. Det siste halvåret har vært preget av en opphetet debatt i norsk langrennsverden om landslagsmodellen — og særlig om regelen som gir Skiforbundet mulighet til å nekte løpere uten landslagsplass start i verdenscupen. Regelen har ikke blitt praktisert, men selve eksistensen av den har skapt skarpe fronter.

Flere løpere som tidligere gikk på privatlag, har nå funnet seg presset inn i landslagsstrukturen. Astrid Øyre Slind, Karoline Simpson-Larsen og Karoline Grøtting er blant dem. Simpson-Larsen var direkte i en SMS til NTB: «Det blir landslaget på meg neste år. Kommunikasjonen mellom meg og skiforbundet har vært bra, men jeg fikk ikke muligheten til å stå utenfor landslag, så de tvinger meg på en måte inn.»

Klæbos beslutning om å bli er ikke en kuriositet i det bildet. Han er langsportens sterkeste navn, og der han plasserer seg, sender det signaler til hele feltet. At han velger landslaget for VM-sesongen, gir Skiforbundets modell en form for legitimitet — og gir norsk langrenns et tydelig ansikt inn mot Falun.

For Trondheim og Trøndelag er det en nyhet som landet godt på en lørdag. Klæbo er kanskje den mest kjente trønderen i verden akkurat nå. VM-sesongen kan bli hans mest strålende ennå.

Kilder: Dagbladet (1. mai), NYT World (2. mai), Guardian World (2. mai), Aftenposten (2. mai), Adresseavisen (2. mai), E24 (1.–2. mai)