Verden i dag — Mandag 4. mai 2026

Sikkerhetsbildet dominerer denne mandagen. USA trekker 5 000 soldater ut av Tyskland, og president Trump antyder at langt flere kan følge etter. Det vekker alarm hos NATO-allierte og blant Trumps egne republikanere. Til det bildet hører også Irans advarsel om at amerikansk innblanding i Hormuzstredet vil bli betraktet som et brudd på våpenhvilen – et nytt potensielt gnistpunkt i en allerede spent region. Begge sakene henger tett sammen: Europa må i raskere tempo ta mer ansvar for sin egen sikkerhet, og det er ikke lenger bare en advarsel fra analytikere, men en realitet som endrer politikk og forsvarsbudsjetter i land etter land, inkludert Norge. Midt i dette møtes europeiske ledere i Jerevan, Armenia, der statsminister Støre møtte Zelenskyj og Canada for første gang deltar i Det europeiske politiske fellesskapet. Mot slutten av avisen: Mats Zuccarello scoret i NHL-sluttspillet, selv om laget tapte en dramatisk kamp med ni mål imot.

USA trekker 5 000 soldater ut av Tyskland – Trump varsler langt flere kan følge

Kilder: NYT, BBC World, Dagbladet.

Den amerikanske forsvarsministeren Pete Hegseth annonserte fredag at USA trekker 5 000 soldater ut av Tyskland. Pentagon sier uttrekkingen vil ta seks til tolv måneder og vil bringe den amerikanske militære tilstedeværelsen i Europa tilbake til nivået fra før Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022. Men president Donald Trump gikk lenger enn sin forsvarsminister da han på lørdag uttalte at USA vil «kutte mye mer enn 5 000» soldater, og han antydet at tropper i Italia og Spania også kan bli hentet hjem.

Bakgrunnen

USA har over 36 000 aktive soldater i Tyskland – mer enn i noe annet fremmed land bortsett fra Japan. Halvparten av alle amerikanske militærpersonell stasjonert i Europa befinner seg i Tyskland, som huser fem av de ni amerikanske armégarnisonene på kontinentet. Tilstedeværelsen strekker seg tilbake til 1945, da amerikanske styrker okkuperte baser etterlatt av Luftwaffe. I dag er Garrison Wiesbaden hjemsted for US Army Europe and Africa headquarters, og Ramstein Air Base huser et av NATOs viktigste kommandopunkter med styrker fra over to dusin allierte nasjoner.

Uttrekkingen er ikke bare symbolsk viktig – den tangerer hele det militære systemet som er bygd opp over tiår. US European Command i Stuttgart koordinerer blant annet våpenleveranser til Ukraina. US Africa Command er også basert der. Landstuhl Medical Center, det største amerikanske sykehuset utenfor USA, behandler personell fra Europa, Midtøsten og Afrika. Rundt Kaiserslautern i Rhinland-Pfalz har det vokst frem et helt samfunn av amerikanere og tyske arbeidsplasser knyttet til militærinstallasjonene. Det er en av regionens største arbeidsgivere.

Beslutningen kommer i en periode preget av åpen friksjon mellom Washington og Berlin. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa mandag i forrige uke til studenter at amerikanerne «tydeligvis ikke har noen strategi» og at «hele nasjonen» ble «ydmyket» av Iran under forhandlingene. Trump svarte på Truth Social og anklaget Merz for å akseptere et iransk atomvåpen. Uttrekksannonsering fra Pentagon kom kort tid etter.

Kritikk fra begge sider

Det bemerkelsesverdige er at de skarpeste advarslene mot Trump denne gangen kom fra hans egne: Roger Wicker og Mike Rogers, lederne for henholdsvis Senatets og Representantshusets forsvarskomiteer, gikk ut med en felles uttalelse og kalte seg «svært bekymret» for beslutningen. Ifølge BBC mener de to at soldatene ikke bør trekkes hjem, men flyttes lenger øst i Europa. «Å trekke styrker ut av kontinentet prematurt, før alliertes kapasiteter er fullt ut realisert, risikerer å undergrave avskrekkingen og sende feil signal til Vladimir Putin,» sa de.

Den ledende demokraten i Husets forsvarskomité, Adam Smith, var enda mer direkte og sa at beslutningen ikke var forankret i noen koherent nasjonal sikkerhetsstrategi, men i «en presidents sårende følelser som søker politisk hevn».

Også NATO ba om klargjøring. Alliansens talsperson Allison Hart sa at uttrekkingen «understreker behovet for at Europa fortsetter å investere mer i forsvar og ta en større del av ansvaret for vår felles sikkerhet». NATO-topper påpekte at allierte allerede er på vei mot å bruke fem prosent av BNP på forsvar, slik de ble enige om på toppmøtet i Haag i fjor.

Polens statsminister Donald Tusk advarte lørdag om at «den største trusselen mot det transatlantiske fellesskapet ikke er dens ytre fiender, men den pågående desintegrasjonen av vår allianse».

Hva betyr dette for Norge?

Norske eksperter er ikke overrasket, men de er bekymret. Civita-ekspert Eirik Løkke er tydelig overfor Dagbladet: den som tjener mest på beslutningen er Vladimir Putin. «Det har vært Putins langsiktige målsetning å få USA ut av Europa, og nå kan Trump levere for Putin. Det er en stor seier for Moskva,» sier han. Han advarer om at Putin lettere kan bli fristet til å teste amerikanske sikkerhetsgarantier, noe som er «et stort problem for Europa».

NUPIs ekspert på transatlantiske relasjoner, Marianne Riddervold, modererer noe: hun mener at en uttrekning av 5 000 soldater er «mer symbolsk enn praktisk viktig». Men hun understreker at måten det gjøres på – uten å konsultere Tyskland, NATO eller europeiske allierte – er «illustrerende for hvor annerledes Trump opererer enn tidligere presidenter og hvor vanskelig det har blitt å samarbeide».

For Norge er situasjonen ikke abstrakt. Norge har de siste månedene signert en forsvarsavtale med Ukraina verdt 8,6 milliarder dollar, som del av en 28 milliarder dollar-pakke frem til 2030. Norges Bank planlegger å heve renten. Forsvarsbudsjettene skal økes. Den politiske og militære konteksten som begrunner disse beslutningene, blir tydeligere for hver uke som går.

Spørsmålet alle europeiske myndigheter nå stiller seg, er om Trumps trusler om «langt mer enn 5 000» soldater er politisk retorikk – som svar på Merz-uttalelsene – eller om de varsler et faktisk strategisk skifte der USA dreier det militære fokuset mot Indo-Stillehavsregionen, slik det har vært diskutert i amerikansk strategidebatt i flere år. Foreløpig er det ingen avklaring. NATO ønsker svar. Europa ruster opp. Og Putin avventer.

Iran advarer USA om Hormuzstredet – og Ukraina utnytter Midtøstens uro til sin fordel

Kilder: NRK, BBC World.

To tilsynelatende adskilte nyheter henger tett sammen mandag morgen. Iran advarer USA mot innblanding i Hormuzstredet, og erklærer at ethvert slikt skritt vil bli regnet som brudd på den nåværende våpenhvilen. Samtidig viser en gjennomgang av de siste ukenes utvikling at krigen mellom USA og Iran har fått overraskende positive konsekvenser for Ukraina – og at en fredsavtale med Russland kanskje er litt nærmere enn for noen måneder siden.

Hormuzstredet: et nytt gnistpunkt

Natt til mandag norsk tid annonserte president Donald Trump at USA vil begynne å hjelpe skip ut av Hormuzstredet fra mandag. Straks kom svaret: Ebrahim Azizi, leder for komiteen for nasjonal sikkerhet i den iranske nasjonalforsamlingen, erklærte på X at «enhver amerikansk innblanding i det nye regimet for Hormuzstredet vil bli regnet som et brudd på våpenhvilen».

Hormuzstredet er et av verdens viktigste maritime sund. Rundt 20 prosent av verdens oljeeksport passerer gjennom dette smale sundet mellom Iran og Oman. Siden konflikten mellom USA og Iran eskalerte, har iranerne kontrollert eller truet skipstrafikken gjennom stredet, noe som har drevet oljeprisen kraftig opp og bidratt til inflasjonspresset verden over – inkludert i Norge. Dersom USA nå begynner å eskorte skip gjennom stredet, er det en direkte utfordring mot iransk kontroll, og Teheran gjør det klart at de ikke aksepterer det uten at det får konsekvenser.

Krigen i Midtøsten og Ukrainas uventede fordeler

Da USA og Israel gikk inn i Iran, var den første reaksjonen i Kyiv forståelig nok bekymring. Krigen truet med å avlede Trumps allerede skiftende oppmerksomhet bort fra fredsforhandlinger mellom Moskva og Kyiv. Russland begynte å selge mer olje til flere land til høyere priser, fordi tankere med olje fra Midtøsten ikke lenger enkelt kan nå verdensmarkedene gjennom Hormuz. Trump fornyet en dispensasjon som tillater land å kjøpe sanksjonert russisk olje. Jo mer penger Russland tjener, jo lenger kan det i teorien kjempe i Ukraina.

Men Ukraina har overrasket igjen. Zelenskyj fløy til Gulfen og markedsførte Ukrainas drone-ekspertise til Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar – alle rammet av iranske missiler og droner. Han inngikk avtalene om å dele teknologi og kunnskap, og håper disse landene i neste omgang kan hjelpe Ukraina med luftvernsraketter de mangler. «Vi vil hjelpe dem med å forsvare seg. Og vi vil fortsette å bygge slike partnerskap,» sa Zelenskyj.

Ukraina har også lært en nøkkelleketse fra Iran-konflikten til bruk hjemme: den politiske og militære effekten av å angripe en motstanders oljeutvinningsinfrastruktur. Ukraineproduserte langtrekkende droner rammer nå russisk energiinfrastruktur systematisk. Ifølge Zelenskyj påfører dette Russland «kritiske» milliardtap i energisektoren. Da russiske eksportinntekter steg kraftig i de første ukene av Iran-krigen, viser tall at ukrainske droner i den fjerde uken alene reduserte Russlands inntekter med én milliard dollar – og dermed visket ut to tredeler av den foregående ukens gevinst.

Hva betyr dette for norsk engasjement?

Norge inngikk i april en forsvarsavtale med Ukraina verdt 8,6 milliarder dollar. Den er del av en større 28-milliarder-pakke frem til 2030 og inkluderer blant annet Patriot-raketter via det såkalte PURL-programmet, der Norge, Tyskland, Nederland og Danmark bidrar med penger for å anskaffe kritiske luftvernsystemer fra USA. Zelenskyj takket eksplisitt Norge og Støre for dette da de møttes i Jerevan søndag.

Fredsforhandlingene: nærmere, men ikke nær

Trump sa onsdag forrige uke at han er sikker på at en «løsning» for Ukraina kan nås «relativt raskt» etter en «veldig god» samtale med Putin. Det er ikke første gang han har sagt noe lignende, uten at det har resultert i noe konkret. Fredsutsendingene Jared Kushner og Steve Witkoff har utsatt besøk til Kyiv gjentatte ganger og er opptatt med Midtøsten. Zelenskyj har kalt fraværet «respektløst». Witkoff har besøkt Moskva åtte ganger og Putin personlig ved flere anledninger.

Ukrainas nasjonale sikkerhetsstrategidokument fra USA nevner ikke Russland som en sikkerhetstrussel – noe som har skapt dyp uro i Kyiv og europeiske hovedsteder. Men Zelenskyj føler seg nå i en sterkere forhandlingsposisjon enn for noen måneder siden, med avtalene i ryggen, droneoffensiven i gang og allierte som støtter ham mer aktivt enn noen gang. Hvem som til slutt sitter sterkest ved forhandlingsbordet, er fortsatt uklart.

Andre nyheter

Storbritannia innfører nye sanksjoner mot Russland og vurderer EU-lån til Ukraina (NRK). Storbritannia vil denne uken annonsere nye sanksjoner rettet mot russiske selskapers militære forsyningskjeder. Målet er å stanse tilgangen på viktig utstyr og komponenter som holder Russlands krigsmaskin i gang. Tiltakene er koordinert med europeiske allierte og er en del av den pågående vestlige strategien for å øke de militære kostnadene for Moskva. Sanksjonene rammer ikke oljeeksport direkte, men knytter seg til forsvarsindustriens behov for teknologi og deler som er vanskelig å erstatte. Storbritannia, som forlot EU i 2020, har etter Brexit opprettholdt et tett samarbeid med EU på sanksjonsfeltet. Nå tar dette samarbeidet enda et skritt videre: London er i samtaler om å delta i EUs gigantiske låneordning til Ukraina, en ordning verdt over 1 000 milliarder norske kroner ifølge Reuters. Ordningen ble lenge blokkert av Ungarn under Viktor Orbán, men etter Orbáns valgnederlag og ny regjering ble den endelig frigitt. Britisk deltakelse ville styrke låneordningens politiske tyngde ytterligere og sende et signal om at London aktivt bidrar til Ukrainas finansielle overlevelse. For Norge er Storbritannias rolle viktig: de to landene samarbeider tett i NATO, og begge har valgt å holde seg utenfor EU mens de støtter Ukraina gjennom separate kanaler. Den britiske beslutningen kan også påvirke norsk vurdering av eventuelle egne bidrag til EU-ordningen.

Zelenskyj takker Norge i møte med Støre i Jerevan (Aftenposten). Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte statsminister Jonas Gahr Støre i Jerevan søndag ettermiddag, på sidelinjen av Det europeiske politiske fellesskapet (EPF). Zelenskyj takket Norge for støtten til landet, og trakk spesielt frem bidraget til PURL-programmet – et samarbeid mellom Norge, Tyskland, Nederland og Danmark om å finansiere innkjøp av Patriot-raketter av typen PAC-2 og PAC-3 fra USA. Det samlede norske bidraget nærmer seg én milliard dollar. Zelenskyj sa de to diskuterte Ukrainas strategiske behov, droneavtalen og innsatsen for å styrke luftvernet. Han sa videre at han orienterte Støre om behovet for norsk gass til den kommende vinteren – Ukraina må sikre energiforsyningen i tide. «Jeg er takknemlig til Norge og personlig til Jonas for viljen til å hjelpe,» sa Zelenskyj i sin uttalelse etterpå. EPF-møtet i Jerevan samlet rundt 45 statsoverhoder og regjeringssjefer fra nesten hele Europa, med unntak av Russland og Belarus. Møtet har ingen formell beslutningsmyndighet, men fungerer som en arena for bilateral utveksling og politisk signalering. For Armenia er det særlig viktig å vise nærhet til Vesten foran parlamentsvalget 7. juni.

Canada deltar for første gang i Det europeiske politiske fellesskapet (Guardian World). Canadas statsminister Mark Carney ble mandag den første leder utenfor Europa til å delta i et møte i Det europeiske politiske fellesskapet. Carney, som bestemte seg for å delta etter at Trump innledet en handelskrig mot Canada, ønsker å bygge nye nettverk av allianser etter bruddet med de tradisjonelle amerikanske markedene. Tilstedeværelsen i Jerevan er symbolsk viktig: den viser at Canada aktivt søker tilknytning til Europa som strategisk partner og støtte til de landene som Washingtons politikk har satt under press. Canadiske diplomater har avvist spekulasjoner om at Ottawa ønsker EU-medlemskap, men det er åpenbart at Carney ser Europa som en naturlig partner i en tid da USAs pålitelighet som alliert er under press. For EPC er det et skritt i ny retning: organisasjonen ble grunnlagt i 2022 som et svar på Russlands invasjon av Ukraina og har siden samlet et bredt spekter av europeiske land, fra EU-medlemmer til Storbritannia, Norge, Tyrkia og Serbia. At Canada nå deltar for første gang, tyder på at kretsen av land som søker tettere samarbeid med det europeiske prosjektet, utvides.

EU styrker Armenia mot russisk innblanding foran valget (Guardian World). EU sender et team på 20 til 30 sivile eksperter til Armenia for en toårig misjon med sikte på å motvirke russiske cyberangrep, informasjonsmanipulasjon og ulovlige finansstrømmer. Misjonen starter etter parlamentsvalget 7. juni. I tillegg har EUs utenrikstjeneste annonsert et eget «hybridberedskaps-team» for å bekjempe utenlandsk innblanding frem mot selve valgdagen. Tirsdag skal Armenias statsminister Nikol Pashinyan, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Det europeiske råds president António Costa møtes til det første bilaterale toppmøtet mellom Armenia og EU. Armenia var lenge Russlands nærmeste allierte i Kaukasus, men skuffelsen over Moskvas passivitet under Nagorno-Karabakh-krigene i 2020 og 2023 endret mye. Armenia er fremdeles med i russiskledede Eurasian Economic Union og frøs sitt CSTO-medlemskap i 2024. Russland har svart med handelsbegrensninger og advarsler fra Putin om at billig russisk gass kan forsvinne dersom Armenia fortsetter sin tilnærming til Vesten. EU tilbyr på sin side bedre transportforbindelser, finansiell støtte og på sikt en mulig visumfrihet for armenske borgere.

Sverige bordrer russisk skyggeflåte-skip utenfor Trelleborg (Dagbladet). Svensk kystvakt har bordet og stanset tankskipet Jin Hui i svenske farvann utenfor Trelleborg. Skipet er oppført på sanksjonslisten til EU, Storbritannia og Ukraina og er mistenkt for å tilhøre Russlands skyggeflåte – de hundrevis av skip som seiler under andre lands flagg og gjennom kompliserte eierstrukturer brukes til å frakte russisk olje i strid med vestlige sanksjoner. Skipet var ulastet da det ble stanset, og det er foreløpig uklart hvor det var på vei. Ifølge åpne skipsdata hadde det kommet fra Skagerrak og beveget seg gjennom Øresund med kurs mot Østersjøen. Begrunnelsen for bordringen er mistanke om manglende sjødyktighet, et brudd på svensk sjørett. Det reises også spørsmål rundt skipets forsikringsforhold. Carl-Oskar Bohlin, Sveriges minister for sivilforsvar, kunngjorde boardringen på sosiale medier. Dette er femte gang svensk kystvakt stanser et skip på denne måten, og tredje gang med sjødyktighet som begrunnelse. Skyggeflåten er et konkret problem for nordeuropeiske havområder: mange av skipene er i dårlig teknisk stand og utgjør miljø- og sikkerhetsrisiko i tillegg til å omgå sanksjonene.

Norges Bank møte torsdag: renten på vippen mellom mai og juni (Aftenposten, E24, DN). Torsdag kunngjør Norges Bank sin neste rentebeslutning, og spørsmålet er om styringsrenten heves til 4,25 prosent allerede nå, eller om banken venter til juni. Markedet priser det omtrent 50/50, ifølge Bloomberg. Det er en bemerkelsesverdig situasjon: for bare noen måneder siden var det bred enighet om at neste trekk ville være en rentenedsettelse. Den kopernikanske snuoperasjonen kom i mars, da inflasjonstallene viste at prisveksten er mye sterkere enn Norges Bank hadde lagt til grunn. Underliggende prisvekst er nå trolig rundt 3,5 prosent, mens sentralbankens mål er to prosent. Krigen i Midtøsten har drevet energiprisene opp og forsterket inflasjonspresset. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror på heving allerede i mai. Nordea-økonomer tror på juni, og peker blant annet på at kronen har styrket seg syv til åtte prosent mot euro, dollar og svenske kroner siden nyttår – noe som kan dempe importert prisvekst og gi Norges Bank litt mer tid. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har overrasket markedet før, og ingen utelukker at hun gjør det igjen. Også Riksbanken i Sverige kunngjør rentebeslutning torsdag.

Zelenskyj lover militærreform etter avsløringer om utbrenthet ved fronten (Dagbladet). En ny ukrainsk militærstudie viser at soldater som har tjenestegjort mer enn 40 dager sammenhengende ved frontlinjene, blir apatiske og «slutter å bry seg om de dør». Ombudsmannen Ilha Reshetylova, som presenterte funnene, sier at over 40 dager ved fronten ikke kan anses som effektivt. Regelen er egentlig 15 dager sammenhengende, men den ignoreres konsekvent. Zelenskyj lovet fredag å gjøre noe med situasjonen og annonserte en militærreform som inkluderer betydelige lønnsøkninger basert på kamptjeneste, erfaring og effektivitet: infanterister skal tjene mellom 56 000 og 90 000 kroner i måneden, baktroppene minst 6 800 kroner. Nye kontrakter skal gjøre det mulig å forlate militærtjenesten etter en bestemt periode. Detaljene skal utarbeides i mai og settes i verk i juni. Problemet er velkjent: Ukraina sliter med mobilisering, rotasjon og å holde motivasjonen oppe etter over fire år med fullskala krig. For bare to uker siden ble lederne for to ukrainske brigader avsatt etter å ha skjult de reelle forholdene ved fronten, der soldater ifølge pårørende var uten mat og vann.

Slik rekrutterer Russland unge afrikanere til krigen i Ukraina (NYT World). Nye reportasjer avdekker et mønster der unge afrikanske menn lokkes med løfter om vanlige sivile jobber i Russland – som vakt, kokk eller lagerarbeider – og ender opp som soldater ved fronten i Ukraina. Fra Kenya alene har Nasjonal etterretningstjeneste funnet at rundt 1 000 kenyanske menn har dratt til Russland og endt opp i Ukraina. Kun 30 av dem er kommet hjem i live. Rekrutteringen foregår gjennom ett-til-to-manns-byråer som opptrer som reisebyråer eller jobbformidlere og annonserer på WhatsApp og Telegram. Kontrakter er på russisk, som rekruttene ikke kan lese. Kenyanske myndigheter har tiltalt en mann for rekruttering av 22 kenyanske borgere. Saken er dokumentert i minst ni afrikanske land, inkludert Sør-Afrika, Nigeria, Ghana, Tanzania og Zambia. Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa tok i februar saken opp direkte med Putin; 17 sørlige afrikanere ble sendt hjem fra fronten uken etter. Kremls talsmann Dmitrij Peskov hevder at myndighetene ikke kjenner til slike tilfeller. Russlands utenriksminister Lavrov sier at frivillige deltar «i full overensstemmelse med russisk lovgivning». Vitneforklaringene maler et annet bilde: menn som nekter å skrive under militærkontrakter, blir fortalt at de bare kan dra hjem hvis de betaler tilbake reisekostnadene – noe ingen har råd til.

Støtte til Ukrainas PURL-program og norsk Patriot-bidrag (Aftenposten). Gjennom PURL-programmet – Prioritised Ukraine Requirements List – bidrar Norge, Tyskland, Nederland og Danmark med penger slik at Ukraina kan kjøpe Patriot-raketter av typen PAC-2 og PAC-3 direkte fra USA. Disse rakettene er blitt uvurderlige i den ukrainske luftforsvaret: de skyter ned innkommende missiler og droner fra Russland, og redder sivile liv i ukrainske byer. Norges samlede bidrag nærmer seg én milliard dollar. Zelenskyj omtalte bidraget direkte i sin takknemlighetsytring til Støre etter møtet i Jerevan søndag. Systemet fungerer slik at pengene ikke går til ukrainsk statsbudsjett, men kanaliseres direkte til innkjøp av spesifikke systemer som Ukraina har identifisert som kritisk nødvendige. For Norge, som et lite NATO-land med sterke forsvarsindustrielle interesser og tette bånd til USA, er dette en måte å bidra konkret til Ukrainas overlevelse uten å sende norske soldater. Det er også en investering i det kollektive luftvernsystemet Europa bygger opp, i en tid der amerikansk leveringskapasitet er under press på grunn av Midtøsten-krigen.

Equinor kan bli Europas mest lønnsomme selskap i 2026 (E24). Onsdag legger Equinor frem kvartalsresultater for årets tre første måneder, og forventningene er høye. Analytikerne venter i gjennomsnitt at Equinor vil tjene 42 milliarder dollar før skatt for hele 2026. Det plasserer selskapet på 22. plass blant alle verdens selskaper etter forventet resultat, ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea. I Europa er det kun Shell som kan slå Equinor, og Næss sier det på siste datapunkt er eksakt 47 milliarder dollar på begge selskaper – altså et jevnt løp. Oslo Børs har steget 20 prosent siden nyttår, og Equinor-aksjen er opp nær 60 prosent. Drivkraften er den dramatiske oppgangen i oljeprisen etter at Iran-krigen stoppet mye av oljetransporten gjennom Hormuzstredet. Aker BP legger også frem kvartalstall onsdag, og Kongsberg Gruppen rapporterer for første gang etter at selskapet ble delt i to. Kongsbergs tall vil bli fulgt nøye: selskapet er en sentral leverandør til norsk og NATO-alliert forsvar og har hatt sterk etterspørsel etter systemer som Joint Strike Missile og NASAMS.

Tannhelsereform: 3,5 milliarder for regelmessige undersøkelser til alle voksne (VG). Helsedirektoratet har levert sin rapport om hva «nødvendig tannhelsehjelp» bør innebære i en ny nasjonal reform. Rapporten er et faglig innspill til Helsedepartementets arbeid med å utforme reformen, som et flertall på Stortinget – Ap, Sp, SV, Rødt og MDG – er enige om å innføre fra neste år. Helsedirektoratets beregning viser at et tilbud om regelmessig statusundersøkelse for alle voksne mellom 29 og 80 år, med ett til to års mellomrom, vil koste 3,5 milliarder kroner. Det er en relativt nøktern sum sett opp mot at Stortingets flertall brukte 6,7 milliarder kroner på kuttet i bensin- og dieselavgifter frem til september. I dag sliter over 800 000 nordmenn – 18 prosent av befolkningen – med å betale tannlegeregningen, ifølge SSBs levekårsundersøkelse. 335 000 har ikke råd til nødvendig tannbehandling. Alle under 28 år har allerede rett til tannhelsehjelp med 25 prosent egenandel. Rødts Seher Aydar vil ha tak på egenandelen på 2 500 kroner per år for alle, med frikort utover det. Direktoratets rapport presiserer at kosmetisk behandling og overbehandling ikke kan inngå i et offentlig tilbud, men at akuttbehandling, forebygging, diagnostisering og nødvendige henvisninger bør dekkes.

EU frister Island med fiskeriunntak – bekymrer norsk næring (DN). EU er i forhandlinger med Island om medlemskap og skal ha lagt et fritak for deler av fiskeripolitikken på bordet som lokkemiddel. Det vekker uro i norsk fiskerinæring. Norske fiskeriorganisasjoner frykter to ting: at Island som EU-medlem vil få bedre markedsadgang enn Norge til EU-markedet, og at Island vil få delta i fordeling av felles fiskeriressurser i Nordøst-Atlanteren på premisser som kan svekke Norges posisjon. Norsk fiske eksporterer hoveddelen av sin produksjon til EU, og norsk sjømat er avhengig av stabile og forutsigbare handelsvilkår. Dersom Island kommer inn i EU med særvilkår på fisk, kan det skape et asymmetrisk konkurransebilde som er vanskelig for norsk næring. Det kan også øke presset i den norske politiske debatten om EU-tilknytning: dersom Islands tilpasning viser at det er mulig å forhandle frem unntak for næringenes kjerneinteresser, kan det endre argumentasjonen både for og mot norsk EU-søknad i fiskerinæringen.

Tidligere Nidaros-biskop Finn Wagle er død, 84 år gammel (Adresseavisen). Finn Wagle, teolog og biskop i Nidaros fra 1997 til 2014, er gått bort. Han ble 84 år gammel. Wagle var en markant stemme i norsk kirkeliv i mange år og er minnet som en kirkeleder som tenkte nytt om kirkens rolle, ikke bare i religiøs forstand, men også i Trondheims og regionens kulturliv. Som biskop i Nidaros – stiftet som huser Nidarosdomen, Norges nasjonalhelligdom – hadde Wagle en posisjon med nasjonal tyngde. Han engasjerte seg i den norske kirkekampen og i spørsmål om kirke og stat, og fulgte nøye med da statskirkeordningen gradvis ble avviklet. For Trondheim er Nidarosdomen og bispestolen sentrale symboler, og biskopene der har historisk sett hatt stor innflytelse på byens identitet og selvforståelse. Adresseavisen siterer en kilde som sier at Wagle «er en person som har betydd mye for mange» – en formulering som antyder at minnet om ham er dypt forankret i lokalt kirkeliv.

AI-datasenter i Tydal lokker ansatte med nye boliger (Adresseavisen). En bedrift i fjellbygda Tydal i Trøndelag, som i halvannet år har brukt betydelige mengder strøm på å produsere kryptovaluta, er nå i ferd med å bli omformet til et av Europas største datasentre for kunstig intelligens. For å tiltrekke seg arbeidskraft til den avsidesliggende fjellbygda tilbyr bedriften nybygde boliger til de ansatte. Det er et uvanlig grep som illustrerer et bredere problem: norske distrikter har tilgang på rikelig med ren kraft og natur som passer for dataintensive installasjoner, men sliter med å rekruttere fagfolk som foretrekker å bo nær byer. Trøndelag har flere slike prosjekter i pipeline, og etterspørselen etter strøm fra datasentre og AI-infrastruktur er en av de raskest voksende komponentene i norsk kraftmarked. Det reiser spørsmål om prioritering: den samme kraften konkurrerer med industri, boliger og det grønne skiftet. For Tydal og kommuner som den er det snakk om arbeidsplasser og skatteinntekter i et område som ellers har få store arbeidsgivere.

Boligpriser og renteutsikter: nedgang i veksttakten (E24). OBOS presenterer boligpristall for april mandag, og Eiendom Norge følger onsdag med de brede nasjonale tallene. Forventningen fra Handelsbanken er at boligprisene steg 0,6 prosent nominelt og 0,2 prosent sesongjustert i april – en lavere veksttakt enn i fjor høst. Grunnen er enkel: forventningene om rentekutt i 2026, som støttet boligprisene i vinter, er nå erstattet av forventninger om to rentehevinger. Makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken sier at renteskiftet allerede har satt «tydelige spor i boligmarkedet» og at banken har sett seg nødt til å nedjustere prognosen for boligprisveksten i 2026 til 3,7 prosent. Det er en markant endring fra scenarioene som ble tegnet opp rundt nyttår. Kronen har til gjengjeld styrket seg kraftig – syv til åtte prosent siden nyttår – noe som er positivt for importert prisvekst, men ikke nok til å dempe Norges Banks bekymring for innenlandsk inflasjonsdrivere.

Til slutt

Zuccarello scorer i vill NHL-kamp – men Minnesota taper 6-9 mot Colorado

Det ble ikke som håpet for Mats Zuccarello og Minnesota Wild i åpningen av andre runde av NHL-sluttspillet søndag kveld. Colorado Avalanche vant hjemme med 9-6 i en kamp som fortjener et eget avsnitt i den underlige avdelingen: ni mål i løpet av tre perioder, med fem mål i hver av de to siste, og en jevn kamp som svingte fra side til side i nesten tre mål i strekk.

Colorado la grunnlaget tidlig og skapte tilsynelatende komfortabel luft. Sam Malinski, Jack Drury og Artturi Lehkonen scoret på to minutter tidlig i første periode og ga Avalanche en 3-0-ledelse. Det så stygt ut for gjestene fra Minneapolis – inntil Marcus Johansson og Ryan Hartmann svarte med to mål på ett minutt rett før pause og reduserte til 2-3. En kamp som virket avgjort, var plutselig åpen igjen.

Andre periode var den kaotiske: Nick Blankenburg økte til 4-2 for Colorado, men Vladimir Tarasenko og deretter Quinn Hughes utlignet for Minnesota, og Marcus Foligno sendte faktisk Wild i ledelse 5-4. Devon Toews utlignet for Colorado igjen, og kampen gikk inn i tredje periode på uavgjort 5-5. Sytten mål fordelt på to lag gjennom tre perioder er ikke normen i sluttspillhockey, der tette kampene og defensivt spill vanligvis preger bildet.

I tredje periode tok Colorados Cale Makar og Nazem Kadri kontrollen, og med fire minutter igjen var det endelig tid for norsk innsats: Mats Zuccarello reduserte til 6-7 med et mål som skapte en kort, forgjeves spenning. Minuttet etter scoret Makar sitt andre for dagen, og da Minnesota desperat tok ut målvakt Jesper Wallstedt for å få et ekstra angriper, satte Nathan MacKinnon inn et langskudd i det tomme buret og fastsatte 9-6. En knusende avslutning på en kamp som lenge var jevn.

Zuccarello, nå i sin ellevte sesong i NHL, fikk nesten 20 minutter på isen og bidro med scoring og energi. Det holder ikke alene når Makar og MacKinnon er i slikt slag – disse to er blant ligaens beste spillere og har ledet Colorado med en kombinasjon av finesse og fysisk kraft gjennom sluttspillet. Wild er nede 0-1 i en best av sju-serie og vil trenge en sterk reaksjon allerede i neste kamp for å ikke havne i en vanskelig posisjon.

Samme kveld ble det klart at Emil Lilleberg og Tampa Bay Lightning er ute av sluttspillet. Tampa tapte den avgjørende syvende kampen mot Montreal Canadiens og er dermed eliminert fra første runde. Lilleberg, som har hatt en god sesong som back for Tampa, får ikke sjansen til å kjempe om Stanley Cup i år. For Canadiens' del er det en opptur som minner om lagets stolte tradisjon: Montreal har vunnet Stanley Cup 24 ganger, og fansen i Quebec-provinsen har ventet lenge på et nytt lag som kan hevde seg i sluttspillet.

For norske NHL-fans er det altså Zuccarello alene som gjenstår – men kampen er langt fra tapt, selv om Minnesota må ta seg sammen. Det er seks mulige kamper igjen i serien, og sluttspillhistorien er full av lag som har tapt den første og likevel vunnet serien. Zuccarello er kjent for å løfte seg i store kamper. Neste kamp er tirsdag.

Kilder: NRK (3. mai), NYT World (3.–4. mai), BBC World (2.–3. mai), Guardian World (3.–4. mai), Aftenposten (3.–4. mai), E24 (3. mai), VG (4. mai), DN (3. mai), Dagbladet (3. mai), Adresseavisen (3. mai)