Verden i dag — Søndag 3. mai 2026

Det dominerende temaet denne søndagen er det transatlantiske forsvarssamarbeidets fremtid. Trump varslet fredag et uttak av 5000 soldater fra Tyskland, og lørdagen avslørte han at kuttet vil bli «mye større». NATO søker svar, Polen advarer om indre oppløsning, og Kongressen melder bekymring på tvers av partigrensene. Sammenstilt med den fastlåste Iran-konflikten og Ukrainas overraskende diplomatiske manøvrer i Gulfen, tegner bildet seg av en verdensorden i rask bevegelse. Hjemme er det Frp-skandale, hotellstreik og et varsel om rentejokeren som kan komme allerede torsdag. Til slutt: Rosenborg vant, men skammet seg litt.

Trump varsler massive kutt i tyske baser – NATO krever svar

Kilder: NRK, Guardian World, Dagbladet.

Det begynte som et slag i ansiktet på Friedrich Merz. Det kan ende som et strukturelt skifte i europeisk sikkerhet.

President Donald Trump kunngjorde fredag at USA vil trekke 5000 soldater ut av sine baser i Tyskland. Lørdag, fra Florida, utdypet han det ytterligere: kuttet vil bli «mye mer» enn de 5000. Han ga ingen presis størrelse, men budskapet var klart – det amerikanske militæret trappes kraftig ned i Europa.

NATO-alliansen reagerte med forsiktig ordbruk. Talsperson Allison Hart sa at alliansen «jobber med USA for å forstå detaljene i beslutningen om styrkedisponering i Tyskland». Formuleringen er diplomatisk, men avslørende: det er ingenting som tyder på at Washington koordinerte kunngjøringen med sine europeiske allierte på forhånd.

Bakgrunnen: et personlig basketak

Utløseren var en offentlig ordveksling mellom Trump og den tyske kansleren. Merz uttalte mandag at USA ble «ydmyket» av iranske ledere i de pågående fredsforhandlingene. Trump svarte raskt med at Merz «ikke vet hva han snakker om», og signaliserte kort tid etter at troppeuttak var under vurdering.

I et intervju med Der Spiegel sa Merz at han hadde forklart Trump personlig hvorfor han mener krigen mot Iran er feil, men at han uansett forsøkte å vedlikeholde forholdet til presidenten. «Så langt lykkes vi med det», sa Merz – uttalelsen ble trykt onsdag, altså før Pentagon bekreftet uttaket.

De to mennene er uenige om et av de mest betente spørsmålene i internasjonal politikk akkurat nå: om NATO-allierte burde ha støttet det amerikanske og israelske angrepet mot Iran 28. februar. Europa lot være. Det irriterer Washington.

Hva forlater egentlig?

Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet har USA for øyeblikket om lag 40 000 militærpersoner stasjonert i Tyskland, fordelt på rundt 40 militæranlegg. Antallet er allerede redusert fra historiske toppnivåer, men er fortsatt en betydelig nærvær. Det omtalte uttaket dreier seg i første omgang om en brigade-kampenhet som allerede er utplassert i landet, pluss at et planlagt utplassering av et langtrekkende artilleribataljon skrinlegges.

Samlet sett har USA per dags dato 68 000 militærpersoner stasjonert permanent i Europa. Ytterligere kutt vil imidlertid kollidere med Kongressens vedtak fra i fjor, som slo fast at styrkenivået i Europa ikke må falle under 76 000. Den grensen er allerede brutt på papiret.

Kongress reagerer

Det er sjeldent man ser prominent motstand mot Trump innenfor hans eget parti. Lørdag skjedde det likevel. Senator Roger Wicker fra Mississippi og representant Mike Rogers fra Alabama – begge ledere av sine respektive kammers forsvarskomitéer – publiserte en felles uttalelse der de sa de er «svært bekymret» over beslutningen.

De advarte om at selv om NATO-allierte øker forsvarsutgiftene til fem prosent av BNP, vil det ta tid å bygge opp den kapasiteten som kreves for å overta det konvensjonelle avskrekkingsansvaret. Å kutte amerikanske styrker i Europa for tidlig «risikerer å undergrave avskrekking og sende feil signal til Vladimir Putin», het det i uttalelsen. De antydet også at Trump beveger seg utenfor konsultasjonsprosedyrer, og understreket at «vesentlige endringer» i europeisk styrkedisponering «berettiger» gjennomgang og konsultasjon med Kongressen.

Polens advarsel

Polens statsminister Donald Tusk tok ordet på sosiale medier lørdag med en av de skarpeste formuleringene vi har hørt fra en NATO-leder denne uken. «Den største trusselen mot det transatlantiske fellesskapet er ikke ytre fiender, men den pågående oppløsningen av alliansen vår», skrev han. Han oppfordret alle NATO-land til å gjøre det som kreves for å «snu denne katastrofale utviklingen».

Tusk snakker fra et land som deler grense med Russland, og som har tredoblet forsvarsutgiftene sine de siste årene. Polen er svært avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier. At Polens statsminister nå advarer åpent om indre oppløsning i alliansen, er ikke et diplomatisk signal – det er et nødsrop.

Våpenforsinkelser bekymrer mer enn tropper

Bak de åpenbare overskriftene lurer en annen og kanskje mer alvorlig bekymring i europeiske hovedsteder: forsinkede våpenleveranser. Financial Times rapporterte fredag at Trump-administrasjonen har advart allierte – inkludert Storbritannia, Polen, Litauen og Estland – om at de kan forvente lange forsinkelser på planlagte amerikanske våpensalg. Årsaken er at Pentagon prioriterer å fylle opp egne lagre etter krigen i Midtøsten.

Samme dag godkjente det amerikanske utenriksdepartementet militærsalg for over 8,6 milliarder dollar til Israel, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater. Prioriteringene tegner sitt eget bilde.

Hva betyr det for Norge?

For et land som Norge, som grenser til Russland i nord og som er en av NATOs ytterste flankestatene, er dette nyheter av første rang. Norges sikkerhet hviler på to pilarer: den norske forsvarssatsingen og troen på at USA faktisk vil komme til unnsetning dersom noe skjer. Den andre pilaren svekkes nå offentlig og planmessig, bit for bit.

Norske forsvarsplanleggere har lenge visst at USA kan ønske å trekke seg mer tilbake fra Europa. Scenarioet er likevel annerledes enn en ren militær reduksjon – det er den politiske signaleffekten som er den farligste. Når senator Wicker og Republikanernes egne forsvarsledere frykter at Putin får «feil signal», er det fordi avskrekking er psykologi like mye som stål.

Det forestående NATO-toppmøtet vil sette denne samtalen på spissen. Europas statsministre – inkludert Jonas Gahr Støre – vil møte press fra flere kanter: fra Washington om å bruke mer, fra egne befolkninger om å holde igjen, og fra seg selv om å finne en troverdig europeisk forsvarsstruktur raskt nok til at det har praktisk betydning.

Ukrainas overraskende gevinster fra Iran-krigen – og jakten på en fredsavtale

Kilder: BBC World, NRK.

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vandret ned en lilla løper i Saudi-Arabia i mars, iført svart og med alvorlig mine, fremsto det som et overraskende biprodukt av en annen krig. USA og Israel hadde angrepet Iran 28. februar. Ukraina, i teorien uten direkte forbindelse til denne konflikten, begynte likevel å posisjonere seg strategisk.

Det har Ukraina vist seg å gjøre med betydelig dyktig hånd.

Droner som eksportprodukt

Ukraina har inngått samarbeidsavtaler om droneteknologi med Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar – alle land som er blitt rammet av iranske droner og missiler de siste ukene. Zelenskyj har presentert Ukrainas krigserfaring, særlig innen ubemannet luftfartøy, som noe de rikeste Golfstatene er villige til å betale for.

Strategien er enkel og effektiv: Ukraina har lært seg, ved hjelp av bittre erfaringer, hvordan man skyter ned iranske Shahed-136-droner til en kostnad av rundt 10 000 dollar per nedskytelse – mens tradisjonelle luftvernsraketter koster millioner. Gulf-statene trenger akkurat denne kompetansen. Ukraina selger den.

Parallelt har Zelenskyj hentet hjem konkrete gevinster i Europa. I april undertegnet Ukraina to store forsvarssamarbeidsavtaler: én med Norge på 8,6 milliarder dollar, som del av en total pakke på 28 milliarder frem til 2030, og én med Tyskland verdt 4,7 milliarder dollar inkludert droner, missiler og programvare. For Trondheim og resten av Norge betyr dette at norske skattepenger nå i stor grad kanaliseres inn i ukrainsk forsvarskapasitet – og at denne satsingen er planlagt å vare i flere år.

Energiinfrastruktur som krigsvåpen

En annen leksjon Ukraina har hentet fra Iran-krigen: det å angripe en motstanderens oljeeksportanlegg er ødeleggende på en annen skala enn bakkeoperasjoner. Zelenskyj har satt russisk energiinfrastruktur øverst på prioriteringslisten for ukrainske langtrekkende droner.

Ifølge ukrainsk side har Russland lidd «kritiske» tap i energisektoren på tross av at globale oljepriser har steget kraftig etter Iran-konflikten. Råoljeeksportdata viser at russiske inntekter skjøt i været i konfliktens første uker – til 2,3 ganger desember–februarnivå. Men i den fjerde uka av krigen reduserte ukrainske droneangrep på russisk energiinfrastruktur russiske inntekter med én milliard dollar, og utvisket omtrent to tredjedeler av den foregående ukens gevinst.

Lørdag: angrep på Primorsk og Novorossijsk

I helgen slo Ukraina til mot to mål som understreker denne strategien. Ukrainske droner angrep Primorsk – en av Russlands viktigste eksporthavner for råolje, lokalisert i nordlige del av Finskebukta i Østersjøen. En brann oppsto, men skal nå være slukket. I tillegg angrep Ukraina to skip fra den russiske «skyggeflåten» ved innseilingen til Novorossijsk ved Svartehavet. Zelenskyj kunngjorde angrepet på Telegram og opplyste at skipene hadde vært brukt til å frakte russisk olje, men at de «ikke gjør det lenger». Russland meldte om nedskytelse av over 330 ukrainske droner, flere nær Moskva og St. Petersburg.

Fredsforhandlingene: et spørsmål om timing

Trump uttalte onsdag at han var trygg på at en «løsning» for Ukraina kunne nås «relativt raskt» etter en «svært god» samtale med Vladimir Putin. Dette mønsteret er kjent – positive signaler fra Trump, ofte ledsaget av implisitt kritikk av Zelenskyj for ikke å signere en avtale raskt nok.

Tross det er det verdt å merke seg at Trumps utvalgte fredsmeklere – svigersønnen Jared Kushner og tidligere eiendomsmogul Steve Witkoff – aldri har besøkt Kyiv i offisiell kapasitet. De var i Moskva sent i fjor og i januar. Witkoff har vært i Moskva åtte ganger og har hatt en rekke møter med Putin. Trump-administrasjonen avviser enhver anklage om bias mot Russland.

Zelenskyj har beskrevet det gjentatte uteblivelsen av Trumps meklere som «respektløst» og frykter at ingen reel fremgang vil skje før Iran-konflikten er over. Han er likevel i en sterkere forhandlingsposisjon enn for seks måneder siden, og EU-lånet på 90 milliarder euro – lenge blokkert av Ungarns daværende Kreml-vennlige statsminister Viktor Orbán, som tapte valget forrige måned – ble endelig frigitt i forrige uke.

Andre nyheter

Støre krever at Listhaug tar stilling etter Frp-rådgivers rasistiske uttalelser (NRK). Statsminister Jonas Gahr Støre gikk søndag ut med en skarp uttalelse etter at det ble kjent at Frp-rådgiver Hårek Hansen, i en samtale med TV2-journalister, omtalte pakistanere som «minusvarianter» og sa de helst ikke burde få barn i Norge. Hansen er rådgiver for stortingspolitiker Simon Velle. Uttalelsene kom på en bar dagen før Frps landsmøte åpnet. Hansen beklager på det sterkeste og kaller dem «vulgært og dumt fyllerør». Støre lar seg ikke berolige av den personlige beklagelsen. I sin uttalelse skriver han at «rasisme er uakseptabelt og skadelig», og at alle politiske ledere har et ansvar for å si det tydelig. Han retter sin skarpeste kritikk mot Frp-leder Sylvi Listhaug, som mandag morgen fortsatt ikke hadde kommentert saken. «Det er påfallende at reinspikka rasistiske uttalelser i Frp blir omtalt som en personalsak som skal behandles administrativt», skriver Støre, og understreker at folk ikke er opptatt av hva Frp mener «administrativt». Spørsmålet Støre stiller Listhaug er enkelt og direkte: er disse holdningene politisk akseptable i Frp? At saken bryter ut midt under landsmøtet setter Listhaug i en vanskelig skvis. Hun har lenge forsøkt å profilere Frp som et parti med streng, men saklig innvandringspolitikk – ikke ett som tar til orde for rasistisk sortering av hvem som bør føde barn i Norge. Kombinasjonen av timing, taushet og partifelle-lojalitet gjør at saken neppe forsvinner raskt.

Hotellstreiken vokser – nesten 4000 arbeidstakere ute (NRK). Klokken 08.00 søndag morgen ble streiken i hotell- og restaurantbransjen kraftig utvidet. 1161 nye arbeidstakere organisert i Fellesforbundet gikk da ut i streik, slik at LO-forbundet nå har 3858 medlemmer i streik fordelt på 286 bedrifter. I tillegg streiker 330 arbeidstakere organisert i Parat, som er tilknyttet YS. Streiken har vart siden 29. april og rammer nå større hoteller, kantiner ved store industribedrifter og forpleining ved industrianlegg. Stridens kjerne er kravet fra Fellesforbundet og Parat om at arbeidsgiver må forskuttere sykepenger. NHO Reiseliv har ikke akseptert kravet, og forhandlingene er fastlåst. For Trondheim, med sin hotell- og konferansesektor som er avhengig av stabil drift – særlig nå i mai, med arrangementer og turister – er dette en streik som merkes. Kantiner ved industrianlegg og større virksomheter rammes også, noe som kan påvirke arbeidshverdagen for mange.

Iran avviser fredsforslag – Trump heller ikke fornøyd (NRK). USAs president Donald Trump sier han vil vurdere Irans nyeste 14-punkts fredsplan, sendt via Pakistan som megler i konflikten, men utelukker allerede på forhånd at den er akseptabel. På Truth Social skriver Trump at Iran «fortsatt ikke har betalt en høy nok pris for det de har gjort mot menneskeheten og verden de siste 47 årene» – en referanse til den islamske revolusjonen i 1979. I en presseseanse i Florida var Trump vag på hva som vil utløse nye angrep: «Dersom de ikke oppfører seg, om de gjør noe galt – men inntil videre får vi se.» Wall Street Journal rapporterte lørdag at Iran har myket opp sine forutsetninger for videre forhandlinger, og har droppet kravet om at USA løfter sin blokade av Hormuz-stredet før nye samtaler kan finne sted. Likevel er ingen dato for ny forhandlingsrunde satt. Parallelltråden mellom Iran-konflikten og Ukraina er åpenbar: jo lenger krigen i Midtøsten varer, desto mer distrahert er Washington fra Europa – og desto mer tid har Russland på å sitte stille og vente.

To kvinner druknet da migrantbåt kantret i Den engelske kanal (NRK). To kvinner omkom søndag da en overfylt båt med 82 migranter kantret 12 mil sør for den franske havnebyen Boulogne. Båten var på vei mot Storbritannia. Det er den åttende dødsfallet i kanalforsøk så langt i 2026. Frankrike og Storbritannia fornyet i forrige måned sin samarbeidsavtale om å bekjempe de farlige kanalpassasjene. Frankrike skal øke patruljeringen langs kysten, mens Storbritannia skal betale en større del av regningen. Franske tjenestemenn opplyser til AFP at antallet som faktisk lykkes med å komme over til Storbritannia har gått kraftig ned siden 2025. Det betyr ikke at mennesker slutter å forsøke – det betyr at de som prøver, tar større risiko i felter der vaktholdet er svakere. Tragiske utfall som dette søndagets er en tilbakevendende konsekvens.

Norges eks-spionsjef advarer: Aldri flere spioner i Norge enn nå (Adresseavisen). Ola Kaldager, mannen som i sin tid gikk under tilnavnet «Den grå» og som i årevis ledet norske spionoperasjoner i Midtøsten, Irak og Afghanistan, ber norske myndigheter ta etterretningstrusselen alvorlig. I et intervju med Adresseavisen sier Kaldager at det aldri har vært flere fremmede etterretningsagenter aktive på norsk jord enn nå. Han stiller det retoriske spørsmålet: «Hva er det vi driver med i dette landet?» – en kritikk rettet mot det han opplever som naivitet i norsk sikkerhetskultur. Kaldagers utsagn faller inn i et bredere bilde: PST har de siste par årene publisert trusselrapporter der russisk og kinesisk etterretningsvirksomhet i Norge beskrives som et alvorlig og voksende problem. Trondheim er ikke unntatt fra dette – NTNU er gjentatte ganger blitt nevnt i sammenheng med forsøk på å skaffe tilgang til sensitiv forskning.

BankID kan miste sikkerhetsklarering – bolighandelen bekymret (E24). Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vurderer nå om BankID kan beholde sin klarering for sikkerhetsnivå «høyt» – det nivået som kreves for blant annet digital signering av lånedokumenter, innsending av skattemelding og tinglysing av eiendom. Selskapet Stø, som drifter BankID og eies av 104 norske banker, fikk frist til 22. april med å redegjøre for mangler Nkom har avdekket. Eiendom Norges administrerende direktør Henning Lauridsen beskriver konsekvensene som potensielt alvorlige: forsinkede tinglysinger, forsinkede panteregistreringer, forsinket oppgjør og i verste fall dyrere mellomfinansiering for boligkjøpere. 85 prosent av alle bolighandler i Norge skjer nå digitalt. Over 81 prosent av nordmenn eier sin egen bolig. Stø mener selv at kravene er oppfylt, og vil klage dersom godkjenningen faller bort. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung (Ap) peker på at Commfides og Buypass finnes som alternativer – men bransjen er tydelig på at et systemskifte vil ta tid og penger ingen har planlagt for.

Norsk rentesjokk til uken? (E24). Norges Bank har rentemøte torsdag, og debatten om hva som skjer er mer åpen enn på lenge. Sentralbanken har signalisert at rentekutt kan komme i 2026, men en rekke motstridende signaler – inflasjon som holder seg, krone som svekkes, og et globalt bilde som er alt annet enn stabilt – gjør utfallet uklart. E24s kommentator Sindre Heyerdahl peker på at det har dukket opp en joker de siste dagene. Hva den joker er, er ikke utdypet, men konteksten tilsier at uroen rundt NATO og Iran-krigen kan ha skapt ny usikkerhet om norsk eksport og valuta. For husholdninger med boliglån – et flertall av norske familier – vil enhver bevegelse i styringsrenten ha direkte konsekvenser for månedlige utgifter. Situasjonen er slik: alle venter, ingen vet sikkert.

Polen advarer om NATOs indre oppløsning (Dagbladet). Polens statsminister Donald Tusk publiserte lørdag en uttalelse på sosiale medier som treffer kjernen i den europeiske sikkerhetsdiskusjonen: «Den største trusselen mot det transatlantiske fellesskapet er ikke ytre fiender, men den pågående oppløsningen av alliansen vår». Han oppfordrer alle allierte til å gjøre det som kreves for å «snu denne katastrofale utviklingen». Tusk snakker som leder av et land som har sett hva russisk aggresjon ser ut som på nært hold, og som har et av NATOs raskest voksende forsvarsbudsjetter. Polen har doblet sin militærstyrke de siste fire årene og planlegger å bruke mer enn fem prosent av BNP på forsvar. At det er Tusk – en moderat, proeuropeisk leder uten stormaktshysterisk retorikk – som nå bruker ord som «katastrofal», er i seg selv et signal om alvoret i situasjonen. Uttalelsen kom i direkte forlengelse av nyheten om de amerikanske soldattrekkene fra Tyskland.

NATO møter filmskapere – noen kaller det propaganda (Guardian World). NATO holder lukkede møter med manusforfattere, regissører og produsenter fra film- og TV-bransjen i Europa og USA. Guardian kan avsløre at alliansen allerede har hatt tre slike møter – i Los Angeles, Brussel og Paris – og planlegger et fjerde i London i juni, rettet mot medlemmer av Writers' Guild of Great Britain. Formålet, ifølge arrangørene, er å diskutere «den utviklende sikkerhetssituasjonen i Europa og videre». En intern e-post fra WGGB, som Guardian har fått tilgang til, antyder at møtene allerede har ført til «tre separate prosjekter» i utvikling. Ikke alle er begeistret. Filmmanusforfatteren Alan O'Gorman kaller det «skandaløst» og «klart propaganda», og sier mange av de inviterte «ble temmelig fornærmet». Forsvarerne mener formålet er legitim kunnskapsspredning. Det er en linje som er vanskelig å trekke rent – mellom informasjon og påvirkning, mellom narrativ og propaganda. NATO-talspersoner sier møtene skyldes «interesse fra bransjen selv».

Nobelprisvinner Narges Mohammadi i kritisk tilstand på iransk sykehus (BBC World, NYT World). Den iranske menneskerettighetsaktivisten og Nobels fredsprisvinner Narges Mohammadi, 54 år, ble fredag fraktet fra Zanjan-fengselet i nordvest-Iran til et lokalt sykehus etter en dramatisk helseforverring. Familien beskriver det som en «last-minute»-handling som kan ha kommet for sent. Hennes bror, som bor i Norge, sa til BBC lørdag: «Blodtrykket hennes har falt kraftig, og de har ikke klart å stabilisere det.» Ektemannen, som lever i eksil i Paris, sa til NYT at hun «har kollapset og mistet bevisstheten flere ganger» og at livet hennes er i fare. Han ber om at hun overføres til et sykehus i Teheran der hennes faste hjertelege kan behandle henne. Iranske myndigheter har avslått dette. Mohammadi ble tildelt Nobels fredspris i 2023 for sin kamp mot undertrykkingen av kvinner i Iran. Hun har vært arrestert 13 ganger og er dømt til totalt 31 års fengsel. I februar fikk hun ytterligere syv og et halvt år. Lederen for Nobelkomiteen, Jørgen Watne Frydnes, sa lørdag at Mohammadis liv «fortsatt er i fare». Iran har ikke kommentert helsesituasjonen hennes.

Første malariabehandling for spedbarn godkjent av WHO (Guardian World). Verdens helseorganisasjon har gitt godkjenning til Coartem Baby – verdens første malariabehandling spesielt utviklet for spedbarn ned til 2 kilogram. Det er en milepæl i global helseforskning. I deler av Afrika er inntil 18 prosent av barn under seks måneder infisert med malaria, og hittil har det ikke eksistert trygge behandlingsalternativer tilpasset de minste. I 2024 døde 610 000 mennesker av malaria, og tre av fire av dem var barn under fem år i Afrika. Legemiddelet, utviklet av Novartis og Medicines for Malaria Venture, inneholder to antimalariamedisiner og kommer som kirsebærsmakende tabletter som kan løses opp i morsmelk. WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus uttalte: «I århundrer har malaria stjålet barn fra foreldre, og håp fra samfunn. I dag endres historien.» Coartem Baby er allerede introdusert i Ghana.

Brann i rekkehus i Bærum – én mann kritisk skadet (Dagbladet). En kraftig brann ødela deler av en rekkehusrekke i Bærum fredag kveld. En mannlig beboer er fremdeles innlagt på sykehus med røykskader etter at tilstanden forverret seg og han nå beskrives som kritisk skadet. Krimteknikere fra Oslo politidistrikt gikk søndag gjennom ruinene. Krimleder Pernille Fleischer bekrefter overfor Dagbladet at de har mottatt vitneforklaringer som tyder på at brannen startet på kjøkkenet i ett av husene. Hun understreker at årsaken likevel kan være teknisk – fettansamling i vifte, for eksempel – og at dette vil bli grundig undersøkt. Brannvesenet klarte å redde deler av konstruksjonen. Innsatsleder Mathias Drange forklarer at et tett samarbeid med politiets dronetjeneste var avgjørende: dronene fløy over bygningene og veiledet brannmannskapene dit flammene var verst. En beboer er avhørt av politiet og har status som fornærmet.

Ukraina angriper russisk olje-eksporthavn og skyggeflåte (NRK). Ukraina slo søndag til mot to viktige mål i den russiske eksportinfrastrukturen. Droner angrep Primorsk – en av Russlands primære råoljeeksporthavner, lokalisert innerst i Finskebukta i Østersjøen – og det oppsto brann, som nå er slukket. I tillegg angrep ukrainske styrker to skip fra den russiske «skyggeflåten» ved innseilingen til Novorossijsk ved Svartehavet. Zelenskyj kunngjorde angrepene på Telegram med den lakoniske formuleringen om at skipene transporterte russisk olje, «men ikke nå lenger». Russland meldte om nedskytelse av over 330 ukrainske droner i løpet av natten, blant annet nær Moskva og St. Petersburg. En ukrainsk mann omkom i et russisk droneangrep mot Kherson. Angrepet på Primorsk er særlig interessant i et nordisk perspektiv: Finskebukta er et farvann der flere NATO-land – inkludert Norge gjennom marine- og kystvaktoperasjoner – har økt sin overvåkningsaktivitet etter invasjonen av Ukraina.

Iransk Nobellaureat: Broren bor i Norge (BBC World). En liten, men ikke uviktig detalj i historien om Narges Mohammadis kritiske helsetilstand: broren hennes, Hamidreza Mohammadi, er bosatt i Norge. Det er han som lørdag ga BBC sin siste oppdatering om søsterens tilstand, og det er derfra kampen for å få henne overført til et bedre sykehus i stor grad koordineres fra eksil. Familien har valgt å snakke åpent til internasjonale medier, trolig i håp om at internasjonal oppmerksomhet kan presse iranske myndigheter til å gi etter. Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes, som har sitt kontor i Oslo, sa lørdag at Mohammadis liv «fortsatt er i fare» og sluttet seg til kravet om bedre medisinsk behandling. For det norske Nobelinstituttet, som er tildeler av fredsprisen, er dette en svært nær og pågående sak.

Til slutt

Rosenborg slo Røa – men delte seg selv i to

Det var en smertefull ettermiddag å se på for mange RBK-supportere, og ikke bare fordi starten på kampen mot Røa var svak.

Rosenborg vant til slutt, og det med et praktmål som ga kampens høydepunkt i en kamp som ellers ikke akkurat var et reklameinnslag for toppfotball. Men det var ikke seieren som ble snakkisen. Det var øyeblikket da to RBK-spillere kolliderte i en duell der det burde vært samarbeid. «Det er bare flaut», lød en av spillerprofilenes dom over situasjonen i etterkant.

Adresseavisen har lenge fulgt det som tydelig er et lag som ikke har funnet seg selv denne sesongen. Budskapet fra garderoben er konsistent og for så vidt hederlig: «Vi er ikke et topplag» er hva profilene sier. Det er en ærlighet som både kan leses som jordnær selvforståelse og som et mer alvorlig signal om at noe grunnleggende ikke stemmer på Lerkendal.

Rosenborg er ikke i en akutt krise. Laget er ikke i umiddelbar fare for nedrykk. Men for en klubb med den historien, det støtteapparatet og de forventningene som omgir Trondheims flaggskip, er «vi er ikke et topplag» ikke en uttalelse som sklir ubemerket forbi. Det er en innrømmelse som setter dagsordenen for resten av sesongen.

Seieren mot Røa var nødvendig. Den ga poeng og litt ro. Men det underliggende spørsmålet – om dette laget har det som kreves til å løfte seg – forblir ubesvart. Det er ikke dét man vil ha med seg ut på søndag morgen.

Likevel: de vant. Målet var vakkert. Og neste kamp er en ny sjanse til å begynne å svare.

For Trondheims fotballhjerte er Rosenborg noe mer enn et idrettslag – det er en årstidsmarkør, en samtalestein, et felles referansepunkt på tvers av generasjoner. Å sitte med søndagsavisen, kaffen varm og se over resultatene er en ritual som holder seg, uavhengig av om laget leverer toppfotball eller bare litt flaut lagspill.

I dag er det sistnevnte. Men de vant.

Kilder: NRK (3. mai), Guardian World (2. og 3. mai), BBC World (2. og 3. mai), NYT World (2. mai), E24 (3. mai), Adresseavisen (2. og 3. mai), Dagbladet (2. mai)