Verden i dag — Søndag 3. mai 2026

Det er NATO og transatlantisk sikkerhet som dominerer denne søndagen. USAs beslutning om å trekke 5 000 soldater ut av Tyskland — og Trumps antydning om at det kan bli langt flere — sender sjokkbølger gjennom alliansen. Polen advarer om oppløsning innenfra, to sentrale republikanske senatorer protesterer åpent, og NATO ber om klargjøring fra Washington. Parallelt fortsetter krigen i Ukraina med en dramatisk eskalering av droneangrep mot russisk oljeinfrastruktur, mens Zelenskyj i dag treffer Støre og tre andre statsministre i Armenia. Hjemme er det Frps landsmøte som setter preg på norsk politikk: Listhaug gjenvalgt — men overskyggert av en rasisme-skandale rundt en partirådgiver. Til slutt bringer vi en lys nyhet fra medisinens verden: det første malariamedikamentet spesielt utviklet for spedbarn er nå godkjent av WHO.

USA trekker soldater ut av Tyskland — NATO krever svar, Trump varsler mer

Kilder: NYT, Guardian, BBC.

Det amerikanske forsvarsdepartementet kunngjorde fredag at 5 000 soldater vil bli trukket hjem fra Tyskland i løpet av de neste seks til tolv månedene. Det er den største unilaterale reduksjonen av USAs militære tilstedeværelse i Europa siden den kalde krigen, og den kommer uten forhåndskoordinering med NATO-alliansen.

Lørdag la president Donald Trump til bensin på bålet: «Vi skal kutte mye mer, og vi kutter langt mer enn 5 000,» sa han til journalister i Florida. Han har også antydet mulige uttak av styrker fra Italia og Spania.

Bakgrunnen

USA har hatt militær tilstedeværelse i Tyskland siden allierte styrker beseiret Nazi-Tyskland i 1945. Under den kalde krigen fungerte Vest-Tyskland i praksis som frontlinje mot Sovjetunionen, og den amerikanske militærbasen vokste i takt med tiårenes spenning. I dag er det over 36 000 amerikanske soldater på aktiv tjeneste i Tyskland — mer enn i noe annet land utenom Japan.

Ramstein-basen huser et NATO-anlegg med soldater fra over tjue nasjoner. Stuttgart er hjemsted for både US European Command, som koordinerer våpenleveranser til Ukraina, og US Africa Command. Landstuhl Medical Center er det største amerikanske sykehuset utenfor det amerikanske fastlandet. Kaiserslautern-regionen er i realiteten bygget rundt de amerikanske militærinstallasjonene der — og det amerikanske militæret er én av regionens største arbeidsgivere.

Det er altså ikke bare et sikkerhetspolitisk valg. Det er en demontering av en infrastruktur som over tiår er vevd inn i det tyske samfunnet og europeisk kollektiv forsvar.

Hva utløste beslutningen nå?

Den direkte gnisten var en verbal konflikt mellom Trump og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz. Mandag denne uken sa Merz til studenter at «amerikanerne åpenbart ikke har noen strategi», og at «hele nasjonen» ble «ydmyket» av Irans forhandlere. Trump svarte umiddelbart på Truth Social, anklaget Merz for å mene at Iran burde få atomvåpen, og sa han «ikke vet hva han snakker om». Kort tid etter kom meldingen om soldatuttaket, signert av forsvarsminister Pete Hegseth.

Det er ikke første gang Trump har brukt militær tilstedeværelse som pressmiddel mot allierte. Han angrep lenge Tyskland for å bruke for lite på forsvar — noe som faktisk har endret seg radikalt. Under Scholz og nå Merz er Tyskland på vei mot å bruke 3,1 prosent av BNP på forsvar i 2027, godt over NATO-målet.

Merz sa i et intervju med Der Spiegel: «Jeg fortalte Donald Trump hvorfor vi mener krigen mot Iran er feil. Jeg forsøker likevel å opprettholde et godt personlig forhold til den amerikanske presidenten.» Det intervjuet ble publisert onsdag — dagen før Pentagon bekreftet uttaket.

NATO og Kongressen reagerer

NATO-talsperson Allison Hart sa lørdag at alliansen «arbeider med USA for å forstå detaljene i beslutningen om styrkeplasseringen i Tyskland». Formuleringen er diplomatisk, men substansen er klar: uttaket ble ikke koordinert med Washington sine europeiske allierte på forhånd.

Hart understreket at beslutningen «understreker behovet for at Europa fortsetter å investere mer i forsvar og ta en større del av ansvaret for vår felles sikkerhet» — og viste til at NATO-landene på toppmøtet i Haag i fjor ble enige om å investere 5 prosent av BNP i forsvar.

Den skarpeste kritikken kom fra to av Trumps egne partifeller i Kongressen: senator Roger Wicker fra Mississippi og representant Mike Rogers fra Alabama, ledere for henholdsvis Senatets og Husets væpnede styrker-komiteer. I en felles uttalelse sa de at de var «svært bekymret» for beslutningen.

«Å redusere USAs forhåndsposisjon i Europa før disse kapabilitetene er fullt realisert, risikerer å svekke avskrekkingen og sende et feil signal til Vladimir Putin,» het det. De gikk også inn for et alternativ: flytt de 5 000 soldatene østover i Europa, ikke hjem til USA.

Demokraten Adam Smith, toppdemokaten i Husets komité for væpnede styrker, var mer direkte: beslutningen var «ikke forankret i noen sammenhengende nasjonal sikkerhetspolitikk», men basert på «en presidents sårede følelser som søker politisk hevn».

Innen Kongressen er det formelle begrensninger på uttaket: i fjor satte Kongressen en nedre grense på 76 000 amerikanske soldater i Europa. Det er allerede brutt med fjorårets brigadeuttrekk fra Romania. Ytterligere kutt vil utfordre denne lovhjemmelen direkte.

Polens advarsel

Den sterkeste politiske advarselen kom fra Polens statsminister Donald Tusk, som lørdag skrev: «Den største trusselen mot det transatlantiske fellesskapet er ikke ytre fiender, men den pågående oppløsningen av alliansen vår. Vi må alle gjøre det som kreves for å snu denne katastrofale utviklingen.»

Meldingen kom like etter at det ble kjent at USA ikke bare trekker soldater hjem, men ifølge Financial Times også har varslet allierte — deriblant Storbritannia, Polen, Litauen og Estland — om lange forsinkelser i leveranser av allerede avtalte amerikanske våpen. Pentagon prioriterer å fylle opp lagre brukt i krigen mot Iran. Samtidig godkjente det amerikanske utenriksdepartementet fredag våpensalg for over 60 milliarder kroner til Israel, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater.

Signalet er tydelig: Midtøsten er Washingtons prioritet. Europa må klare seg i større grad selv.

Hva betyr det for Norge?

For Norge og Trondheim er dette ikke abstrakt geopolitikk. Norge er et NATO-land med lang kystlinje langs Norskehavet og Barentshavet, med grense til Russland i nordøst. Norges sikkerhetspolitikk er fundamentalt avhengig av at NATO-artikkelen 5 er troverdig — og troverdigheten til artikkel 5 hviler i siste instans på om USA faktisk vil stille opp.

Uttaket fra Tyskland er hittil begrenset, og store styrker forblir. Men den presidenten som tok beslutningen, har også truet med å melde USA ut av NATO, bruker militær tilstedeværelse som forhandlingskort mot allierte, og har vist vilje til å handle uten konsultasjon. Det er det nye normaltilstanden europeiske forsvarspolitikere må planlegge rundt — og som det norske forsvarsbudsjettet og NATO-engasjementet nå bygger på å møte.

Zelenskyj slår til mot russisk oljeflåte — møter Støre i Armenia

Kilder: Aftenposten, BBC, NRK.

Natt til søndag sendte Ukraina hundrevis av droner inn over Russland i et av krigens mest koordinerte angrep mot russisk energiinfrastruktur. Samtidig rapporterte Russland at egne droner drepte ti mennesker i fem ukrainske regioner. Søndag formiddag møter president Volodymyr Zelenskyj statsminister Jonas Gahr Støre og statsministrene fra Storbritannia, Finland og Tsjekkia i Armenia.

Droneoffensiven

Ukraina avfyrte minst 334 droner mot Russland i løpet av natten, ifølge det russiske forsvarsdepartementet. Det russiske luftforsvaret hevder å ha skutt ned og uskadeliggjort alle, spredt over et tosifret antall regioner langs grensen. Ukrainas militær på sin side meldte at Russland avfyrte ett ballistisk missil og nær 270 droner mot ukrainsk territorium, men at de fleste ble skutt ned.

Zelenskyj la ut detaljerte meldinger på Telegram søndag morgen. To russiske oljetankere ble truffet ved inngangen til havnen Novorossijsk i Svartehavet. «Disse tankskipene ble aktivt brukt til å frakte olje — men ikke lenger,» skrev han, og la ved svart-hvitt-videoopptak som tilsynelatende viser en marinedronen nærme seg ett av skipene.

De to fartøyene er ifølge Zelenskyj del av Russlands «skyggeflåte» — tankskip som drives under flagg fra tredjeland for å omgå vestlige sanksjoner. Vestlige etterretningstjenester og havnemyndigheter har i over et år forsøkt å identifisere og stanse disse skipene. Et vellykket dronetreff mot dem inne ved en russisk havn representerer en ny dimensjon i krigen.

Primorsk-terminalen i brann

Det andre hovedmålet var oljeterminalen i Primorsk, nordvest i Russland ved Finskebukta — en av landets viktigste eksportterminaler for olje med kapasitet til å håndtere opp til én million fat daglig. Zelenskyj sa at ukrainske styrker påførte terminalen «betydelig skade». Lokale russiske myndigheter bekreftet brann i havneområdet, men meldte at den ble slukket. Finske Yle rapporterte at én drone på et tidspunkt krysset finsk luftrom under angrepet — noe som vil kreve konsulære avklaringer mellom Ukraina og Finland.

Primorsk har blitt angrepet gjentatte ganger de siste månedene. Ukraina trapper systematisk opp angrepene mot russisk energiinfrastruktur, og AFP har beregnet at Russland brukte rekordmange 6 583 langdistansedroner mot Ukraina i april alene — ett enkelt månedstall som illustrerer eskaleringstakten i krigen.

Ti drepte i Ukraina

Mens Ukraina angrep Russland, fortsatte russiske angrep mot ukrainske byer. Ti sivile ble drept i løpet av de siste 24 timene, fordelt på fem regioner: Kherson, Odesa, Donetsk, Zaporizjzja og Sumy. Ytterligere minst 76 ble skadd. I Kherson alene ble tre drept i separate hendelser, mens to mistet livet i hver av regionene Odesa, Donetsk og Zaporizjzja.

Støre i Armenia

Midt i dette møter Jonas Gahr Støre Zelenskyj søndag — ikke i Kyiv, men i Armenia. Det er uvanlig at Ukrainas president er i Sør-Kaukasus, og formatet — fire europeiske statsministre samlet for å møte ham — antyder koordinering av vestlig støtte. Storbritannia, Finland og Tsjekkia er alle sterke Ukraina-støttespillere. Hvilke konkrete initiativ som tas opp, er ikke kjent, men møtet finner sted i en fase der fredsforhandlinger med USA som mulig megler er på vei inn i en ny runde, og der det er presserende å avklare militær og politisk støtte for månedene som kommer.

For Norge innebærer møtet en tydelig markering: Støre deltar aktivt i den europeiske støttekretsen rundt Zelenskyj i en krevende tid for transatlantiske relasjoner.

Andre nyheter

Listhaug gjenvalgt som Frp-leder — men landsmøtet preges av rasisme-skandale (NRK, Aftenposten, Dagbladet). Sylvi Listhaug ble klappet inn til to nye år som Fremskrittspartiets leder under landsmøtet på Gardermoen søndag. Det var ingen motkandidater. Listhaug har ledet partiet siden 2021, og valget var en formalitet. «Jeg er topp motivert til å bygge dette laget videre. Målet er selvsagt at vi skal overta styringen av Norge i 2029,» sa hun. Under Listhaugs ledelse nådde Frp sitt beste stortingsvalg noensinne i 2025, med 23,8 prosents oppslutning, 47 representanter og andreplassen blant Norges partier.

Landsmøtet ble imidlertid totalt overskygget av avsløringen om partiets rådgiver Hårek Hansen, som kvelden før landsmøtet på en Oslo-bar sa til TV2-journalister at norsk-pakistanere «helst ikke» burde få barn i Norge og kalte dem «minusvarianter» — et begrep med direkte røtter i eugenikken og rasehygienen fra 1900-tallet. Rammet av lydopptak, innrømmet Hansen selv at han hadde sagt det, men beskrev det som «grovt og preget av promille» og «vulgært og dumt fyllerør» ment som «humor og barnslig provokasjon». Frp opprettet personalsak.

Fra landsmøtets talerstol tok Listhaug avstand fra uttalelsene, men brukte ikke ordet «rasisme». Det utløste en ny runde med kritikk. Abid Raja (V), Høyres leder Ine Søreide, statsminister Støre og KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse krevde alle at Listhaug brukte ordet rett ut. Lørdag ettermiddag snudde hun og la ut en Facebook-melding der hun omtalte uttalelsene som «rasistiske». Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen kalte uttalelsene «fullstendig uakseptable».

Antirasistisk Senter krevde et reelt oppgjør med partiets historie, ikke bare en administrativ personalsak. Politikeren Aslam Ahsan, en av Norges første politikere med pakistansk bakgrunn, politianmeldte Hansen.

Tusk: NATO trues av oppløsning innenfra (Dagbladet, Guardian). Polens statsminister Donald Tusk kom lørdag med en av de sterkeste advarslene fra et NATO-land siden alliansen ble stiftet. «Den største trusselen mot det transatlantiske fellesskapet er ikke ytre fiender, men den pågående oppløsningen av alliansen vår,» skrev han på sosiale medier. «Vi må alle gjøre det som kreves for å snu denne katastrofale utviklingen.» Meldingen kom etter at USA kunngjorde uttaket av 5 000 soldater fra Tyskland. Poland er blant NATO-landene som har økt forsvarsutgiftene mest de siste årene og er sterkt opptatt av alliansens troverdighet overfor Russland. Tusk — som lenge var EU-president og er en av Europas mest erfarne politikere — er sjelden så direkte i offentlig kommunikasjon. At han velger å gå ut slik, illustrerer hvor alvorlig situasjonen oppleves i europeiske hovedsteder. Meldingen ble fulgt av Merz-striden med Trump og Pentagon-kunngjøringen, og reflekterer en bredere frykt: at Europa er i ferd med å miste det sikkerhetsnettet som har holdt fredens siden 1945.

Iran sender nytt forslag — Trump sier han er «ikke fornøyd» (NYT, Guardian). Iran sendte torsdag et nytt fredstilbud via pakistanske meklere i forhandlingene om å avslutte krigen med USA. Irans statlige nyhetsbyrå bekreftet utsendelsen, men ga ingen detaljer om innholdet. To iranske tjenestemenn med kunnskap om saken sier til NYT at det nye forslaget fjerner et tidligere krav om at USA måtte oppheve sjøblokaden mot Iran før møter ansikt til ansikt kunne finne sted. Forslaget innebærer nå mer fleksibilitet i rekkefølgen: Iran er villig til å åpne Hormuz-stredet først, etterfulgt av at USA annonserer at blokaden avsluttes. Trump svarte fredag: «De vil gjøre en avtale, men jeg er ikke fornøyd med den.» Lørdag sa han at han vurderte det nyeste forslaget og ville komme tilbake med mer. Iran har siden angrepet 28. februar i praksis stengt Hormuz-stredet, som normalt brukes til å transportere om lag en femtedel av verdens oljeforsyning. Energiprisene har steget kraftig. Ny forhandlingsrunde er ennå ikke avtalt, og Israels fortsatte angrep på Sør-Libanon kompliserer bildet ytterligere.

To svenske tenåringer siktet for to drap på fire dager (VG). To gutter på 15 og 16 år er siktet for drap både i Oslo og i Norrköping i Sverige — to separate skytinger i løpet av fire dager. I Oslo ble en 22-åring skutt og drept nær en fotballbane på Økern. Fire dager senere ble en mann i 20-årene skutt midt i boligområdet Marielund i Norrköping under Valborg-feiringen — han døde søndag morgen. De to ble pågrepet under en time etter skytingen i Norrköping. Begge er tidligere ustraffet.

Norsk og svensk politi etterforsker nå om begge drapene kan være bestillingsoppdrag fra kriminelle nettverk. «Vi har styrket hypotesen om at drapet var et voldsoppdrag, og etterforsker saken med store ressurser,» sa Frode Larsen i Oslo-politiet på en pressekonferanse lørdag. Svensk politi bekrefter at bestillingsteorien «er sentral i vår etterforskning». Offeret på Økern var tidligere siktet i en sak knyttet til MC-klubben Comanches etter en skyting mot en bil på Rommen i fjor sommer. Oslo-politiet undersøker også mulig sammenheng med en skyting mot et hus på Skjetten i Lillestrøm. De to siktede fremstilles for fengsling i Norrköping tingrett mandag.

Norsk Tipping og NFF i gammblingskandale rundt Sportradar (DN). Det statseide spillselskapet Norsk Tipping og Norges Fotballforbund kjøper begge tjenester av den internasjonale spillgiganten Sportradar, som nå knyttes til illegal gambling. Norsk Tipping opplyser at de vil iverksette egne undersøkelser og har krevd svar fra Sportradar. Sportradar er en av verdens ledende leverandører av sportsdata og oddstjenester, og brukes av aktører over hele verden, inkludert offisielle fotballforbund og lisensierte spilloperatører. Koblingen til illegal gambling er alvorlig, ikke minst for Norsk Tipping, som er statens instrument for å kanalisere spillelyst inn i kontrollerte og regulerte former. At statens eget spillselskap har kontrakt med en aktør under etterforskning for det stikk motsatte, er et paradoks som Norsk Tipping nå åpenbart ønsker å rydde opp i. NFF har foreløpig ikke kommentert saken offentlig.

BankID kan miste sikkerhetsgodkjenning — boligbransjen frykter kaos (E24). Selskapet Stø, som driver BankID-løsningen og eies av 104 norske banker, kan miste sin sikkerhetsklarering på nivå «høyt» fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Nkom har mottatt dokumentasjon fra Stø og har formelt startet tilsyn. 85 prosent av norske bolighandler gjennomføres nå digitalt via BankID, og bransjeorganisasjonen Eiendom Norge er bekymret. «Gitt at BankID mister konsesjonen, er konsekvensene for eiendomshandelen så alvorlige at vi er helt avhengige av avbøtende politiske tiltak,» sier Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge. Han peker på forsinkelser i tinglysning, etablering av bankpant, oppgjør og til sist overtagelse og flytting. «Det er helt håpløst» å gå tilbake til papirbaserte løsninger, sier han. Digitaliseringsminister Karianne O. Tung (Ap) viser til at det finnes alternativer — Commfides og Buypass — men verken departementet eller Digitaliseringsdirektoratet kan si hvilke offentlige tjenester som rammes, fordi «innsyn vil kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger». Stø planlegger å klage dersom de mister godkjenningen, og ber om at godkjenningen opprettholdes mens klagen behandles.

Høyesterett vurderer hvem som betaler for BankID-svindel (DN). For andre gang i norsk rettshistorie skal Høyesterett ta stilling til hvem som bærer tapet når en person er blitt offer for BankID-svindel: offeret selv eller banken. Første gang Høyesterett behandlet spørsmålet, endte det med en avgjørelse som styrket forbrukernes rettigheter. Nå frykter forbrukerforkjempere og juridiske eksperter at en ny Høyesteretts-dom kan reversere dette. Saken reflekterer en bredere spenning: bankene mener kunder som er manipulert til å utlevere kodebrikker og passord selv har opptrådt grovt uaktsomt, mens forbrukersiden mener svindel-metodene er så sofistikerte at det er urimelig å legge ansvaret på enkeltpersoner. Utfallet kan berøre tusenvis av nordmenn som hvert år utsettes for slik svindel.

Frp-rådgivers «minusvarianter»-uttalelse politianmeldt (Aftenposten, Dagbladet). Frp-rådgiver Hårek Hansen er anmeldt til politiet av politikeren Aslam Ahsan, en av de første stortingspolitikerne i Norge med pakistansk bakgrunn. Ahsan la ut anmeldelsesskriftet på Facebook. Hansens uttalelse på en Oslo-bar — at norsk-pakistanere er «minusvarianter» som «helst ikke» bør få barn — ble gjort kjent av TV2 som hadde gjort skjulte lydopptak. Hansen deltok i samtalen i følge med partikollegaer og journalister kvelden før Frps landsmøte. Umar Ashraf, daglig leder i Antirasistisk Senter, skriver at uttalelsene «ikke bare er grove og uakseptable, men uttrykk for en tankegang med dype røtter», og krever at Frp «tar et reelt oppgjør — først og fremst med sin egen historie». Stortingspresident Masud Garahkhani sa til Aftenposten at han tar sterk avstand fra uttalelsene.

Arbeidsledigheten i Trøndelag trekker opp mens nasjonale tall faller (Adresseavisen / MN24). Nav melder om en svak økning i arbeidsledigheten i Trøndelag, mens de nasjonale tallene peker i en annen retning. Det nasjonale bildet, med lavere ledighet, er blant faktorene som kan bidra til at Norges Bank velger å sette opp renten på sitt neste møte om fire dager. En rentehevning vil i så fall berøre boliglånkunder direkte — og særlig i et boligmarked som Trondheims, der prisveksten har vært betydelig. Den regionale divergensen kan skyldes sammensetningen av arbeidsmarkedet i Trøndelag, med innslag av industri og offshore-relaterte næringer som kan reagere annerledes på konjunkturendringer enn den tjenestebaserte sektoren i de store byene.

Rentesjokk om fire dager? (E24). Norges Banks rentebeslutning kommer torsdag, og E24s kommentator mener det er overhengende fare for en hevning — men argumenterer for at sentralbanken bør avvente. En «joker» har dukket opp i bildet: de globale makroforholdene, særlig usikkerheten knyttet til Irans krig mot USA og de tilhørende oljeprisstigningene, skaper uforutsigbarhet som taler for forsiktighet. Norsk økonomi er i en fase der boligprisene er høye, husholdningenes gjeld er stor, og en renteøkning vil treffe bredt. Spørsmålet er om Norges Bank legger mer vekt på innenlandske inflasjonsdata og et stramt arbeidsmarked, eller om de velger å vente til bildet er klarere. Beslutningen vil uansett bli kommentert intenst — og berøre hundretusener av norske boligeiere direkte.

AI-selskap vil på børs (VG). En av årets mest omtalte teknologinoteringer nærmer seg. Et AI-selskap forbereder seg på børsnotering, og investorer verden over diskuterer om AI-aksjer fortsatt er verdt risikoen etter en periode med sterk volatilitet. Selskapet trekker til seg oppmerksomhet delvis på grunn av en stor kontrakt som presenteres som en garantist for fremtidig inntjening. Slike noteringer er krevende å vurdere: inntjeningspotensial i AI er reelt, men markedet har også sett selskaper med store kontrakter og høye verdivurderinger slite med å levere. For norske pensjonsfond og privatinvestorer som eksponerer seg mot teknologisektoren, er dette et spørsmål som vil bli stående noen uker til — til børsdebutens dag.

Tidligere Nidaros-biskop Finn Wagle er død (Adresseavisen). Teolog og tidligere biskop i Nidaros bispedømme Finn Wagle er gått bort, 84 år gammel. Han minnes som en fremtredende kirkeleder som tenkte nytt om kirkens rolle i Trondheim og i det norske samfunnet. Wagle var en sentral skikkelse i Den norske kirkes utvikling i de siste tiårene av 1900-tallet og inn i dette, og er av mange beskrevet som en person som «har betydd mye for mange» — en formulering som gjenspeiler den brede anerkjennelsen han nøt. Nidaros bispedømme er ett av landets mest historisk betydningsfulle, med Nidarosdomen som nasjonalt symbol. Wagles bortgang er et tap som vil kjennes særlig i Trondheim.

Norsk Tipping-skandalen: Hva er Sportradar? (DN). For de som ikke er kjent med Sportradar fra før: selskapet er en av verdens største leverandører av sportsdata, odds-teknologi og integritetstjenester til idrettsorganisasjoner og lisensierte spilloperatører. Det er notert på Nasdaq, har kunder i over 120 land og har kontrakter med internasjonale toppforbund i fotball, basketball og tennis. Selskapet har også en avdeling for integritet som hjelper idrettsforbund å avdekke kampfiksing. At dette selskapet nå knyttes til illegal gambling er paradoksalt, og saken er ennå i en tidlig fase. Norsk Tippings beslutning om å iverksette egne undersøkelser er likevel viktig: som statlig spilloperatør med et lovfestet ansvar for ansvarlig spill, kan de ikke sitte passivt med en kontrakt som er under lupen.

Koartem Baby: Første malariamedikament for spedbarn godkjent av WHO (Guardian). WHO har gitt sin offisielle forhåndsgodkjenning (prequalification) til Coartem Baby, et nytt malariamedikament utviklet spesifikt for spedbarn og nyfødte ned til to kilo. Det er en historisk milepæl. Inntil nå har det ikke eksistert sikker behandling for de minste barna — de har fått doser beregnet på eldre barn, med risiko for feil dosering og bivirkninger. I deler av Afrika er inntil 18 prosent av barn under seks måneder smittet med malaria. I 2024 døde 610 000 mennesker av sykdommen, og tre av fire var under fem år. Coartem Baby inneholder to kjente antimalaria-virkestoffer, artemether og lumefantrine, og finnes som kirsebærsmakende tabletter som kan løses opp i væske — inkludert morsmelk. Medikamentet er utviklet av Novartis og organisasjonen Medicines for Malaria Venture. Novartis har forpliktet seg til å tilby det «i all hovedsak uten profitt» i malaria-endemiske regioner. Godkjenningen åpner for innkjøp gjennom offentlige helseprogram i særlig belastede land.

Til slutt

RBK-helg: Rosenborg holder seg i toppen av Eliteserien

Det er mai i Trondheim, og fotballsesongen er i full gang. Rosenborg BK er igjen i fokus i Eliteserien, og laget har vist seg som ett av seriens sterkeste lag i den innledende fasen av 2026-sesongen. Etter de første rundene holder RBK seg godt oppe i tabellen, og det er en stemning av forsiktig optimisme rundt Lerkendal som mange trondheimsfolk vil kjenne igjen fra de beste årene.

Årets lag er satt sammen med en blanding av erfarne spillere og unge talenter, og spillet har tidvis hatt det gjenkjennelige preget: høyt press, rask omstilling og evnen til å ta over kamper i avgjørende faser. Trenerstaben har lagt vekt på et gjennomarbeidet kollektiv fremfor avhengigheten av én enkeltspiller — noe som gir en robusthet som har manglet i noen av de svakere sesongene.

For de to leserne ved frokostbordet i Trondheim er nok kampdager på Lerkendal fortsatt et av årets høydepunkt. Det er noe eget med å følge RBK gjennom en sesong — det nære, det lokale, det som binder en by sammen. Det er ikke Champions League-glamour, men det er fotball som betyr noe for folk som bor der.

Eliteserien 2026 tegner seg som jevn. Brann fra Bergen er som alltid farlige. Molde, med sin rutinerte treningsfilo og gode rekruttering, regnes blant favorittene. Vålerenga har investert og er et lag i utvikling. Men RBK er der de skal være — i kampen, med vilje og med et hjemmepublikum i ryggen som aldri gir seg helt, uansett form.

I en uke der nyhetsbildet har vært tungt — NATO under press, krig i Ukraina, skandaler hjemme — er det godt å ha noe som er tilbakevendende og jordnært. Fotballen ruller videre. Lerkendal ligger der den alltid har ligget. Og Trondheim er fortsatt Rosenborgs by.

Kilder: NRK (3. mai), Aftenposten (3. mai), Dagbladet (2.–3. mai), VG (3. mai), E24 (3. mai), DN (3. mai), Adresseavisen (3. mai), NYT (2.–3. mai), Guardian (2.–3. mai), BBC (3. mai)